Foto: Øyvind Ganesh Eknes
- Jordskjelv i KrFs verdigrunnlag - 20.05.2026
Fire partier har samlet seg om en kraftig økning av inntektskravet for familiegjenforening. Formålet er å redusere innvandringen. Jeg er blant dem som ikke bare er uenig, men direkte opprørt over denne måten å gjøre det på.
Er det da slemt av meg å rette kritikken særlig mot det ene av de fire partiene?
Nei, det synes jeg ikke. Stemmegivningen til Frp, Høyre og Senterpartiet var nemlig ikke så overraskende.
Det som derimot var direkte oppsiktsvekkende, var at selveste det høyprofilerte familiepartiet KrF vil begrense innvandringen gjennom en ekskluderende beløpsgrense rett inn i familiepolitikken. Lavtlønte skal nå miste det som for personer med middels og høyere inntekter fortsatt blir en rettighet.
Familien først?
Dette bryter med alt KrF ellers sier at partiet står for. På hjemmesiden sin skriver partiet under overskriften «Familien først»:
«Det har lenge vært ført en politikk som har svekket familienes rolle i samfunnet. Familiene har fått mindre ansvar og handlingsrom, og hensynet til «arbeidslinja» har vært prioritert foran familienes behov. KrF vil gå motsatt vei.»
Men nå settes «arbeidslinja» til de grader høyest når deler av familien ikke allerede er her. For å kunne samle en familie som er splittet av landegrenser, blir det ikke engang nok å ha fast jobb i helt vanlige yrker.
Lavtlønte skal nå miste det som for personer med middels og høyere inntekter fortsatt blir en rettighet.
Hva er egentlig 4G?
Hvilken inntektsgrense er det KrF skaffer flertall for? Jo, man må heretter tjene minst fire ganger grunnbeløpet i folketrygden. Etter årets trygdeoppgjør vil 4G antakelig tilsvare en årslønn på 546.000 kroner.
SSB har en oversikt over gjennomsnittslønnen i en rekke ulike yrker. Blant disse er det mange yrker der en helt gjennomsnittlig lønnsmottaker ikke vil oppfylle kravet til å få familiegjenforening.
Bakere, gartnere, kokker, drosjesjåfører, renholdere, butikkmedarbeidere, frisører, hotellresepsjonister og servitører er blant yrkene hvor gjennomsnittslønnen ifølge SSB ligger under 4G.
Det vil også gjelde mange offentlig ansatte i viktige omsorgsyrker, nettopp i en tid der Norge mangler arbeidskraft på vei inn i eldrebølgen.
Familien kan forsørge seg selv
De som henter noen til Norge på familiegjenforening, må i utgangspunktet kunne forsørge dem. Det er det grunnleggende prinsippet bak inntektskravet.
Men det betyr jo ikke at de nyankomne må forsørges over tid.
Det vanlige vil være at de som hentes hit, etter hvert bidrar til familiens inntekt. Den lønnen de senere vil få, regnes i utgangspunktet ikke med i familiens inntektsgrunnlag. Likevel utgjør den definitivt et framtidig inntektspotensial for at familien skal kunne forsørge seg selv.
Ikke engang i tilfeller der den som kommer til Norge allerede har et jobbtilbud, vil denne delen av familieinntekten bli regnet med. Bare for studenter er det gjort unntak i reglene. Der kan begges inntekter regnes inn, både lønnen til den som henter og den som hentes.
En oppskrift på hykleri
Jeg har hatt nesten 25 år innen utlendingsforvaltningen, i en stilling hvor jeg ikke kunne kommentere politikk på mitt eget fagfelt. Nå, etter avsluttet yrkesliv, kan jeg tillate meg å referere noen erfaringer.
Politikere fra diverse partier klager gjerne på forvaltningen når deres egen politikk møter enkeltsakene. De kan støtte generelt strenge regler, men så kommer særlig ordførere og andre lokalpolitikere og krever unntak når reglene rammer folk som har skaffet seg lokale venner og nettverk.
Jeg er overbevist om at KrF nå har gitt seg selv en oppskrift på eget hykleri. Innstramningen de nå sikret flertall for, vil få konsekvenser i konkrete enkeltsaker. Da kommer KrF-politikere til å stå først i diverse køer hvor det skal klages over at nåde ikke går foran rett.
Jeg er overbevist om at KrF nå har gitt seg selv en oppskrift på eget hykleri.
Unntakene vil ikke redde mange
I stortingsdebatten hadde Jonas Andersen Sayed ordet på vegne av KrF. Han sa at det er ved inntekter over 4G at «de som henter familiemedlemmer til Norge, har en rimelig evne til å forsørge dem».
I innlegget sitt prøvde han likevel å skyve unntaksbestemmelsene foran seg, som om disse skulle fange opp «de helt urimelige tilfellene».
Men slik kommer det ikke til å bli. På UDIs hjemmeside står det at unntak fra inntektskravet ut fra sterke menneskelige hensyn bare gjøres når det er helt spesielle forhold i saken.
Det kommer derfor til å bli mange urimelige tilfeller der familier splittes, enten i årevis eller for bestandig. De helt påregnelige effektene av dette stortingsvedtaket kommer ikke til å bli regnet som helt spesielle forhold.
Innvandrere rammes hardest
Det økte inntektskravet kommer til å ramme bredt blant lavlønte, uavhengig av bakgrunn, botid og opprinnelse. Men den økonomiske slagsiden har også en tydelig minoritetsdimensjon.
Tilfeldigvis kom det nettopp nå en rapport fra Institutt for samfunnsforskning, som viser hvem som kan rammes hardere enn andre. Dette er blant funnene i rapporten:
«Ansatte som har innvandret fra Asia eller Afrika, tjener i snitt 12 prosent mindre enn ansatte med majoritetsbakgrunn, selv når det tas høyde for utdanning, alder og kjønn.»
Den typen lønnsforskjeller vil bidra til at stortingsflertallet oppnår enda litt mer av hensikten bak innstramningen sin. For når politikere snakker om for dårlig integrering og manglende norskkunnskaper, tenker de sjelden på amerikanere som fremdeles henvender seg til nordmenn på engelsk etter mange års botid i Norge.
Det geografiske siktet er stilt inn. Klassedimensjonen er tydelig. Familieverdiene er overkjørt.
Det er til å grine av. Og KrF kunne forhindret det.
