Skeptiske til høyt utdannede innvandrere

Konferanse: Næringslivet får en innledning i hva kurset handler om
Foto: Hamarregion Utvikling
I Hamar har prosjektet ”Næringslivet som motor for inkludering" ført til fast jobb for én av 30 deltakere. Det er vanskelig å overbevise norske arbeidsgivere om å ansette utdannede innvandrere.

Mange innvandrere sliter med å komme seg inn i rett bransje, viser tall fra SSB. Prosjektet i Hamar er et interregionalt samarbeidsprosjekt mellom Hamarregionen Utvikling og Karlstad kommune i Sverige. De setter næringslivsledere og godt kvalifiserte arbeidstakere i kontakt med hverandre. Målet med er å bidra til en holdningsendring i næringslivet.
 
– Vi hadde til sammen 30 nasjonaliteter fra fire verdensdeler med 26 utdanninger/kompetanser, forteller Siri Steinsrud, prosjektleder for inkluderingsprosjektet. 

Vi hører oftest fra arbeidsgiverne at de ikke var klar over kvalifikasjonene til innvandrerne.

Prosjektet tilbyr et mentorprogram, gir en årlig mangfoldspris til en utvalgt bedrift, oppretter møteplasser mellom næringslivet og godt kvalifiserte innvandrere og utarbeider en håndbok for bedriftsledere. Likevel er det ikke nok til å overbevise arbeidsgiverne; én av 30 fikk jobb gjennom det nytenkende inkluderingstiltaket. 
 
Potensialet må utvikles
Gezahegn Tegegn Endeshaw var den heldige som fikk jobb gjennom prosjektet. Han er kjemi-ingeniør fra Etiopia. De første årene i Norge pendlet han mellom jobben som renholdsmedarbeider og norskkurs. I dag jobber han fast som analytiker for Nycomed i Elverum. Endeshaw mener det å være overkvalifisert ikke bare er negativt. I renholdsjobben lærte han norsk og fikk en fot innenfor i arbeidslivet.
 
– Dette er nøkkelen til inkludering, sier han.
Gazahegn Tegegn Endeshaw var alene om å finne relevant jobb gjennom prosjektet i Hamar. (F.v) Prosjektleder Siri Steinsrud, Endeshaw og mentor Arild Finstad
Foto : Elin Skramstad

Han er takknemlig for drahjelpen fra inkluderingsprosjektet. Selv om ikke mange har fått relevant jobb, er Endeshaw et levende bevis på at mentorprogrammet har potensial til å fungere. 
 
En stor del av arbeidstakerne med innvandrerbakgrunn er konsentrert innenfor noen få bransjer som hotell/restaurant, renhold og helse og omsorg.
 
Det har vist seg vanskelig for høyt utdannede fra andre land å få godkjent sin kompetanse i Norge. Nesten 10 prosent av disse jobber i yrker uten noe formelt krav til høyere utdanning (OECD 2009). Totalt er 26 prosent av innvandrerne i Norge overkvalifisert til sin nåværende stilling, ifølge SSB. 
 
Erfaringen fra prosjektet i Hamar er at kompetansen innvandrere sitter på, forblir uutnyttet.
 
– Dårlig unnskyldning
Ragnhild Sollund er kriminolog og har jobbet mye med migrasjon, innvandring og kriminalitet. Hun skriver i rapporten ”Innvandrerkvinner i norsk arbeidsliv” at mange forblir i jobber uten formelle kompetansekrav fordi slike jobber ikke krever noen særlige norskkunnskaper. Det betyr at folk må lære mer norsk for å få jobber de er kvalifisert for, men det er ikke alltid nødvendig, ifølge prosjektleder Steinsrud. Ifølge henne er språkbarrieren ofte bare en dårlig unnskyldning for ikke å konfrontere sin egen redsel for det ukjente. 
 
– Vi hører oftest fra arbeidsgiverne at de ikke var klar over kvalifikasjonene og ressursene til innvandrerne. Vi setter næringslivet i kontakt med arbeidstakerne via seminarer. Ideen er at vi skal gi arbeidsgiverne kunnskap om noe som er ukjent for dem. Jeg tenker at man frykter det som er ukjent, og man gir ikke jobb til en person man er usikker på, sier Steinsrud. 
 
Oslo mangler fokus
Utrop tok en ringerunde for å prøve å finne ut om det finnes lignende tiltak i Oslo. Men verken kommunen, Arbeidsdepartmentet eller NAV visste om noe slikt. Til slutt fant vi Inkludi, som er en privat drevet jobbformidlingstjeneste rettet mot folk med innvandrerbakgrunn. Omar Ahmed er rådgiver og grunnlegger av nettstedet. Inkludi går i møter med bedrifter, og hittil har omtrent 100 etniske minoriteter fra deres database med flere tusen kandidater fått jobbintervju gjennom tjenesten.
 
– Vi har ikke noe kommunalt samarbeid, du ser jo hvordan offentlige virksomheter fungerer; Nav er totalt mislykket. De klarer ikke å få innvandrere ut i jobb. De kunne blitt mye bedre på rekrutteringen, da hadde det ikke vært så mange bemanningsbyråer, sier Ahmed.
 
Det finnes portaler for utdanning og karriere, men Inkludi er direkte rettet mot bedrifter.
– Det er for øyeblikket nesten ingen prosjekter som gjør det vi gjør, forteller Ahmed.