Britt M. Kvaran Elli er tidligere pastor og har skrevet bok om islamfrykt.
Foto: Anne Gustavsen

Bok mot islamfrykt

Trussel eller mulighet - Et bidrag i kampen mot islamfrykt er Britt Kvaran Ellis bidrag i islamdebatten.

Elli, som har vært tidligere pastor i en frimenighet i Steinkjer, og vært innom det som kan krype og gå av ulike kristne miljøer i Norge, går nå løs på det hun ser på som forenklete fremstillinger av islam og muslimer.

– Formålet med boken er å gi mer nyansert innsikt. Vi har en polarisert debatt. Jeg er ingen islam-ekspert, men i researchen til boken leste jeg hele Koranen, og fant ut at dette er ikke drapsboken som man ofte sikter til. Koranen har mye nåde og barmhjertighet. En må kunne se både Koranen, og ikke minst islam og muslimer i et helt annet lys enn 600-tallet.

– Hva er de viktigste misforståelsene om islam blant folk i Norge i dag?

– Først og fremst feilkoblingen av alle muslimer til terror og ekstremisme. En femtedel av verdens befolkning er muslimer. De aller fleste av dem er ute etter det samme som oss. Nemlig et liv i fred og sameksistens. Jeg lærte også om mangfoldet i islam, og hvordan den kan relateres til mangfoldet i kristendommen.

Oppgjør med frykt
Elli sier hennes bok handler om å kunne ta et oppgjør med frykten som bor i den ikke-muslimske majoriteten.

– Frykt fører til gjensidig frykt. I boken tar jeg for meg unge muslimers situasjon, og hvordan samfunnsdebatten, og måten deres identitet blir belyst på, gjør at de utvikler depresjoner og utenforskap.

– Du vil polariseringen til livs, men i Romsdals Budstikke går du selv hardt ut mot Hege Storhaug?

– Jeg går ikke ut mot henne som person, men tar tak i og konfronterer tankegodset. Frykten for "den andre" har ligget latent en god stund, før den i de siste årene har fått næring i form av islamofobi.

Hun bruker 22. juli som en "ytterste konsekvens av denne tankegangen"

– Anders Behring Breivik oppsto ikke i et vakuum. Grunnen til at det som skjedde 22. juli var så skremmende, var at vi til slutt møtte oss selv i døren. Terroristen var en av oss, men vi fikk først vite flere timer etter at folk med ikke-nordisk utseende hadde blitt verbalt og fysisk trakassert i Oslos gater, fordi man antok at gjerningspersonen var mørk, "fremmed" og muslim.

Ingen teologi-fokus

"Trussel eller mulighet - Et bidrag i kampen mot islamfrykt" blir blant annet av Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk beskrevet som "et modig bidrag".
Foto: pulsforlag.no

– Det er ikke bare Storhaug som kritiserer islam. F eks har forsker Oddbjørn Leirvik i et innlegg blant annet trykket av Utrop hevdet at det finnes problematiske sider ved islamsk teologi. Hvordan behandler du slike kontroversielle spørsmål i boka?

– Jeg går ikke inn på islamsk teologi, men velger heller å ta for meg kulturen og mangfoldet. Jeg kan forstå at visse tolkninger kan være problematiske. Igjen, som jeg nevnte tidligere, handler alt om kontekst, og ikke minst om hvordan islam er nå, og hvordan islam tolkes nå i en ny og "vestlig" kontekst. Norge sees på som et idealsamfunn etter mange muslimske lærdes tolkninger, fordi vi har samfunnspraksiser som velferdsstat og kjønnslikestilling. Unge andre- og tredjegenerasjon av norske muslimer ønsker i høyeste grad å bidra til samfunnet,

Et møte med en muslimsk kvinne for nesten sju år tilbake var det som satte Ellis tankeprosess i gang når det gjaldt boken

– 22. juli ble katalysatoren som pushet meg til å fullføre dette verket. Jeg tenkte på Kronprinsens uttalelse om at "vi alle har en jobb å gjøre". Å bygge broer, å vise islams ulike nyanser og avklare misforståelser har vært jobben min i denne boken.

Kritikk av debatten
– Hvis noen du skulle møte kritikken om at boken din er et "naivt" og "godtroende" bidrag, hva ville du sagt?

– At problemet kanskje ligger i måten vi debatterer på. At vi har for mye tankegods som er bygget på frykt for "den andre". Frykt i seg selv kan ikke debatteres i hjel, men den må lindres

– Er du komfortabel med å fronte det mange vil se på som alternative synspunkter?

– Vi må tenke på hva frykt gjør med oss. Hvis det er noe som forklarer siste års høyrepopulistiske dreining, særlig i lys av Trump, Brexit og motstanden med å ta imot flyktninger fra Syria og andre krigsområder, så ligger dette i den internalisert frykt. I fryktpropaganda, i det å dyrke frem en kultur hvor det er naturlig å være redd de som ikke er som oss. Dette er høyst skadelig og fører til at vi som Norge, som nasjon, og som folkesjel ikke vokser. At vi forblir "oss selv nok" og smålige. 

Vær både kritisk og nysgjerrig, er Ellis videre oppfordring.

– Ved å være åpen og ta til meg mye ny kunnskap har jeg oppdaget nye ting om islam, nye ting som sjeldent kommer frem i lyset. Vær åpen, og tør å stille spørsmål som skaper nye perspektiver. Å være muslim er mye mer enn stereotypiene vi tenker på vanligvis, akkurat som det å være norsk er mye mer enn geitost og nisselue.