1.mars kunne justisminister Knut Storberget og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen melde at regjeringen nå innfører nye prinsipper for helserettighetene til ureturnerbare asylsøkere i Norge. Det nye helsetilbudet innebærer blant annet full helsetilbud for papirløse barn, gravide og psykisk hjelp til psykisk ustabile personer som kan utgjøre en fare for omgivelsene.
Jon Ole Martinsen, rådgiver i SEIF, applauderer regjeringens forsøk på å gjøre noe med deres situasjon i landet. Men han er imidlertid skeptisk til hvordan tilbudet vil kunne fungere i praksis.
- Det som er viktigst er hvordan disse endringene vil være i praksis særskilt i forhold til de psykisk syke. Mange har bodd ulovlig i årevis uten å ha fått hjelp og har svært liten tillit til det offentlige, sier han.
Vanskelig å definere
Rådgiveren i SEIF mener utfordringen ligger i hvordan psykisk ustabile asylsøkere vil kunne motta hjelp i praksis.
- Det ligger i myndighetenes egne interesser å yte hjelp til psykisk syke, men spørsmålet blir: Hvordan vil man definere hven som trenger psykisk hjelp? Hvor pyskisk syke må de være før de får hjelp?. Dette vil kunne bli vanskelig for helsepersonell å definere. Jeg er redd svært mange ikke vil få den nødvendige hjelpen de har så stort behov for, selv med disse endringene, mener han.
Iranske Behzad Khani (31) har vært papirløs i nesten fem år uten å ha krav på medisinsk hjelp. I likhet med mange andre i hans situasjon har han i flere år slitt med psykiske problemer. Khani har lenge prøvd å få hjelp fra norsk helsevesen, men har mistet troa på myndighetene.
- Jeg er ikke redd for myndighetene lenger, men stoler ikke på dem. I årevis har jeg søkt hjelp uten å få det, sier Khani.
Han tror også mange ureturnerbare vil la være å oppsøke det offentlige systemet.
- De jeg kjenner prøver å holde seg unna. Ikke bare av frykt for å bli oppdaget, men også fordi de er så skuffet over myndighetene at de har gitt opp, sier han.
Kommenter denne artikkelen