Foto: ECRI
Hatprat er ikke lenger bare et problem i ytterkantene av samfunnet. Den har i økende grad flyttet inn i politiske debatter, tradisjonelle medier og sosiale plattformer, ifølge Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI).
I sin årsrapport for 2025 (PDF) advarer kommisjonen om det den beskriver som en «trivialisering» eller normalisering av rasistiske og hatefulle ytringer i Europa. Utviklingen truer både minoriteters trygghet og selve demokratiets funksjon, mener kommisjonen.
– Vårt hovedbudskap er enkelt og presserende: Rasistisk og annen hatprat blir trivialisert over hele kontinentet. Dette bør være et varsko for oss alle, sier ECRIs leder Bertil Cottier i et intervju publisert sammen med rapporten.
Hatprat rammer stadig flere grupper
ECRI peker på at personer med minoritetsbakgrunn, muslimer, jøder, romfolk, mennesker med afrikansk bakgrunn, migranter og LHBT+-personer er blant gruppene som oftest rammes.
Ifølge rapporten er etnisk og nasjonal bakgrunn blant de vanligste årsakene til hatprat i Europa. Deretter følger religion, statsborgerskap, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Anti-muslimske og antisemittiske ytringer har holdt seg på et høyt nivå siden Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza.
Kommisjonen viser også til at romfolk fortsatt blir framstilt som en trussel mot offentlig sikkerhet og helse i flere europeiske land, mens transpersoner er blant gruppene som oftest utsettes for hatefulle ytringer.
Når hat blir omtalt som «bare en mening»
En av ECRIs største bekymringer er at stadig flere betrakter hatefulle ytringer som legitime politiske meninger eller som en del av den normale ytringsfriheten.
Bertil Cottier advarer mot at samfunnet gradvis venner seg til språkbruk som tidligere ville blitt møtt med sterkere reaksjoner.
– Hvis oppfordringer til rasemessig hat blir trivialisert, vil de ikke lenger bli tatt på alvor eller identifisert som kriminalitet. Det skaper et klima av straffrihet og bidrar til å undergrave grunnlaget for demokratiske samfunn, sier han.
Ifølge ECRI stopper ikke hatprat ved ordene alene. Den kan bidra til vold, diskriminering og sosial ekskludering, samtidig som den svekker tilliten til offentlige institusjoner.
Innvandringsdebatt og politisk retorikk
Rapporten peker på at fremmedfiendtlig retorikk har blitt mer utbredt i flere europeiske land, særlig i forbindelse med debatter om innvandring og asylpolitikk.
ECRI mener enkelte politikere bruker polariserende språk og konfliktorienterte fortellinger for å oppnå politiske gevinster, spesielt i valgkamper. Samtidig har sosiale medier gjort det lettere å spre hatefulle budskap raskt og til store grupper mennesker.
Kommisjonen advarer om at utviklingen ikke bare rammer dem som er direkte mål for hatet.
– Mennesker som stadig blir utsatt for hatefulle ytringer kan trekke seg tilbake fra samfunnslivet, miste tillit til offentlige institusjoner og velge å ikke delta i demokratiet, sier Cottier.
Anti-muslimsk hat vekker bekymring
Rapporten kommer samtidig som flere europeiske institusjoner rapporterer om økende anti-muslimsk hat og diskriminering.
EU-kommisjonen og Europarådet har de siste årene gjennomført flere initiativer for å kartlegge og bekjempe islamofobi. Europeiske myndigheter peker på at muslimer i mange land opplever diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer både på nett og i det offentlige rom.
For Utrops lesere er dette en utvikling som berører mange direkte. Flere norske undersøkelser har tidligere vist at personer med minoritetsbakgrunn ofte opplever hatprat og diskriminering i hverdagen, særlig på digitale plattformer.
Krever sterkere tiltak
ECRI etterlyser en bredere innsats fra myndigheter, teknologiselskaper, medier og sivilsamfunn.
Blant tiltakene kommisjonen trekker fram er sterkere håndheving av lovverk mot hatkriminalitet, bedre beskyttelse av barn og unge på nett, større ansvar for digitale plattformer og mer aktiv motstand mot hatefulle ytringer i politikken. ECRI mener også kunstig intelligens kan brukes som et verktøy for å oppdage og begrense spredningen av hatprat på nettet.
Kommisjonens budskap er at kampen mot hatprat ikke bare handler om å beskytte minoriteter.
Den handler også om å beskytte demokratiet.
– Hatprat er ikke bare et problem for dem som blir rammet direkte. Den påvirker hele samfunnet, fordi den skaper frykt, polarisering og mindre deltakelse i demokratiet, sier Cottier.
