Elvis Chi Nwosu er Oslo-politiker og har jobbet med mye med og i barnevernet. Han mener det må mer omstilling til for å møte den flerkulturelle virkeligheten.
Foto: Are Vogt Moum

Vil ha flere "kulturtolker" i barnevernet

– Barnevernet og foreldre med minoritetsbakgrunn misforstår hverandre for ofte. Vi må bruke linkarbeidere i større grad for å skape mer forståelse, mener Elvis Chi Nwosu (Ap). 

– Når brukerne endrer seg, hva gjør barnevernet for å endre seg? 60 prosent av dem som bruker barnevernet i dag, har minoritetsbakgrunn. Hvordan sikrer vi likeverd, kulturkompetanse, rettsikkerhet og kvalitet i denne nye situasjonen?

Det spurte Elvis Chi Nwosu (Ap) under et seminar om barnevernet i regi av Høgskolen i Oslo forrige uke. Seminaret tok utgangspunkt en rapport om barns situasjon i Norge som nylig ble lagt fram av UNICEF. (Se fakta nederst i saken.)

Utrop tok en prat med Nwosu etter seminaret. Han understreker at han ikke er "imot" barnevernet. 

– Jeg har selv bakgrunn fra barnevernet. Jeg har min faste stilling der. Jeg jobber med flyktningbarn og er en av dem som har jobbet mest med resilience (psykologisk motstandskraft, journ.anm) som fagkonsulent. 

Over kulturelle barrierer
Han mener veldig mye av det som gjøres i barnevernet er bra, men at det finnes særlig én stor mangel. 

– Barnevernet har ikke omstilt seg til den nye virkeligheten i Norge. Vi har ikke gitt de ansatte flerkulturell kompetanse. Mitt svar har vært: Bruk linkarbeidere. Tenk deg selv hvis du reiste til Uganda og ble bedt om å observere en familie og forstå de kulturelle kodene. Du ville ikke hatt en sjanse. 

Det er på grunn av denne kulturbarrieren som Nwosu illustrerer med eksempelet fra Uganda at linkarbeidere er så viktige, mener han. Linkarbeidere er ansatte som kjenner kulturen til foreldrene og som kan samtale med dem om hva barnevernet gjør og hvorfor.

– Jeg har ofte sagt det selv i mitt arbeid med foreldre: Er det ikke bra at noen følger med? Er det ikke bra at noen bryr seg om at barna dine har det bra? Vi gjør ikke denne kommunikasjonsjobben godt nok i dag. Vi har ikke gode nok bindeledd mellom barnevernet og foreldre med minoritetsbakgrunn. Det trenger vi for å kunne skape bedre kommunikasjon og forståelse, sier han. 

Finansieringssystemet i barnevernet er også et problem, slik Nwosu ser det.

– Vi har stykkprisfinansiering i dag. Vi har kommersialisert barnevernet. Hvis en store private aktører kan ta utbytte på mange millioner, er det noe galt. Disse pengene burde gått til å hjelpe barna. 

Forsker: – Vi må gjøre mer
Lars B. Kristofersen er forskningsleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning. Han var en av innlederne på seminaret. Han sa seg enig i noe av kritikken fra Nwosu og medga at det noen ganger skjer feil. Han understreket også at det er viktig at barnevernet alltid tenker barns beste, samtidig som barnevernet må få en bedre dialog med innvandrergruppene.

– Jeg er enig i at man må jobbe mer med minoritetsproblemstillingene. Vi må gjøre mer for å heve kompetansen til de ansatte. Det er nok mange som er godt skolert allerede i dag, men vi trenger flere. Vi har også en utfordring med å skaffe nok fosterhjem som passer til barn med minoritetsbakgrunn. Men vi huske at man jobber systematisk med å forbedre et barnevern som har kommet ganske langt. Mange land ser til Norge for god barnevernspraksis. Forskere og barnevernsansatte fra Russland har for eksempel kommet til Norge for å lære av vårt barnevern, sa han. 

Fakta: 

Det skiller flere hundre tusen kroner mellom kommunene som bruker mest og minst per barn, viser nye tall fra UNICEF Norge. Kraftkommunen Vinje endte på toppen av rangeringen. Nabokommunen Bykle, også en kraftkommune, brukte 527.000 kroner per barn på barnehage og skole i 2014, brukte Os i Hordaland 232.000 kroner per barn. 

Kilde: UNICEF Norge

www.AutoDeler.co.no