Frilansjournalist Kenneth Hætta er en av de fire prisvinnerne av årets Fritt Ords Pris.
Foto: Torgrim Halvari
Frilansjournalist Kenneth Hætta får pris

Fritt Ord-vinner slåss for minoritetsjournalistikken

Frilansjournalist Kenneth Hætta mener norske medier må bli flinkere til å ta opp minoritetsspørsmål. Samtidig er det viktig at minoritetene selv blir flinkere til å få frem egne historier. 

Utrop nr. 21/2018 (24.05.2018)

Nylig mottak han sammen med de tre andre journalistene Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund og Thor Harald Henriksen, Fritt Ords Pris for arbeidet med Tysfjord-saken. Saken, som først ble publisert i VG, omhandlet 11 menn og kvinner som sto frem med sine historier om seksuelle overgrep i kommunen.

Etter VG-publiseringen i 2016 ble det satt i gang en politietterforskning, som hittil har avdekket overgrep i en særskilt utbredt skala. Saken omfatter 151 overgrepshendelser, 82 fornærmede og 92 mistenkte, og strekker seg over de siste 60 årene. Omkring 70 prosent av de fornærmede og mistenkte er lulesamer, der mange har tilknytning til den læstadianske menigheten.

Viktig anerkjennelse
– Det er en stor ære å motta Fritt Ords Pris. Jeg forstår at jeg er den første prismottaker som tar imot prisen for arbeid som angår den samiske befolkningsgruppen. I tillegg er jeg selv samisk. Jeg håper prisen både kan bidra til å sette fokus på overgrep mot barn som samfunnsproblem, og forebygge systemsvikt som rammer minoritetene i landet vårt, forteller Kenneth Hætta til Utrop.

På spørsmål om Hættas samiske bakgrunn har hatt noe å si for det journalistiske gravearbeidet, utelukker han ikke at det kan ha hatt en betydning.

– Jeg har fått høre at det kan ha spilt en rolle. Jeg tilhører selv minoriteten og har lang erfaring med journalistikk og har selvfølgelig en oversikt over miljø, kilder og problematikk. Jeg har også lest at enkelte mener min bakgrunn var viktig for at et stort norsk mediehus skulle våge å ta en så problematisk sak. Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg er sikker på at journalistiske konvensjoner ofte låser minoritetene inn i kategorier som defineres av majoritetssamfunnet.

Vil ha mer fokus på minoriteter
I lys av Tysfjord-saken kritiserer Hætta medienes manglende interesse og mener at de må være mer bevisste i sitt ansvar for å dekke minoritetene i landet.

– Denne manglende interessen for sammensatte minoritetsspørsmål kan henge sammen med at mediene kan være redd for å røre problematiske felt fordi de kan tråkke feil, eller bli beskyldt for å tråkke feil. Slike typer saker innehar også en stor grad av kompleksitet som kan forsterkes av manglende kompetanse både innen språk og kultur.

For å få fremme minoritetsjournalistikken i norske medier og på en større arena, mener Hætta at det må et mer målrettet samarbeid til.

– Redaksjonene må i større grad sette dette på agendaen og kanskje også bygge sterkere nettverk med historiefortellere innad i miljøene. Minoritetsjournalistikk kan ofte dra med seg noen av lokaljournalistikkens ulemper, f eks nærheten til kildene. Den er ikke bare positiv. Tenk deg å drive gravejournalistikk om noen du skal møte på forsamlingshuset eller i moskeen. Derfor tenker jeg det kan være fordelaktig å knytte til seg journalister som også har distanse til miljøet, og spille på lag.

Fritt Ord-mottakeren håper at det journalistiske arbeidet i Tysfjord-saken kan være med på å vise betydningen av god minoritetsjournalistikk, og sørge for at spørsmål og problematikker knyttet til minoriteter, og særlig lukkede samfunn, dekkes på større medieplattformer.

– Fra et medieperspektiv er Tysfjord-saken et eksempel på hvordan medier
kan fortelle om minoriteters rettssikkerhet og menneskerettigheter ved hjelp av dokumentarister med ulik kulturbakgrunn. Jeg håper at Tysfjord-saken kan bidra til redaksjonene i større grad viser interesse for sammensatte minoritetsspørsmål.

Store utfordringer
Hætta påpeker at det er mange utfordringer ved å skulle etterforske saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn og voksne i lukkede minoritetssamfunn.

– Under etterforskningen av Tysfjordsakene erfarte politiet særskilte utfordringer knyttet til manglende tillit, lite språk- og kulturforståelse, lukkethet, religion og et lite lokalsamfunn der "alle kjenner alle".

Den prisvinnende frilansjournalisten mener også i denne sammenheng at det er mulig å trekke paralleller mellom det samiske samfunnet i Tysfjord og ikke-vestlige innvandrermiljøer med tanke på skam og æreskultur.

– Å bli utsatt for overgrep er svært skambelagt i seg selv, enten du ser på deg som norsk, samisk eller jordansk. Skammen er kanskje den viktigste og vanskeligste følgen av å bli utsatt for et seksuelt overgrep. Samtidig er det i Tysfjord en sterk lojalitet til slekt og familie, jeg vil si at den er sterkere enn ellers i Norge. Står du fram som et offer for overgrep, risikerer du ikke bare å bringe skam over deg selv, men også dem du er glad i.

For veien fremover er det likevel svært viktig at minoriteter selv forteller egne historier, mener han. 

– Jeg tror minoritetene selv må bidra til å løfte frem sine historier for at man skal få problemene fram i lyset. Vi som medlemmer i en minoritet må våge å få fram det noen vil skjule selv om vi er redd for at det kan føre til stigmatisering. Om ikke minoritetene selv skal kunne rapportere om det vanskelige i minoritetssamfunn, kan ingen gjøre det. Det kan ta tid. Men vellykket, kritisk undersøkende journalistikk får positive konsekvenser både for enkeltmennesker og grupper i Norge.

www.AutoDeler.co.no