Reklamebransjen viser ikke mangfold

Helhvitt på reklamefronten: Jarlsberg-reklamen (2011) skiller seg lite fra resten. Svært få filmer har en med minoritetsbakgrunn i rollen.
Foto: Skjermdump/YouTube
En gjennomgang av 70 reklamefilmer på TV2 viste kun tre reklamefilmer som hadde et ikke-hvitt ansikt. Målt i tid utgjorde dette 25 sekunder av om lag 25 minutters reklame. 
Koubang Mbilase Enyam
Latest posts by Koubang Mbilase Enyam (see all)

Kjetil Try som er administrerende direktør i Try/APT mener at seere vil danne seg nye ideer om produktet hvis mangfoldet av etnisiteter i landet skulle være representert i reklamebransjen. Han trekker frem leverpostei som et eksempel. 

– Hvis vi for eksempel hadde vist en mann med pakistansk utseende som spiste leverpostei, kunne noen seere tenkt at det var en grunn til det. Er det kommet en leverpostei uten svinekjøtt eller er det en ny krydret smak?, sier Try til Aftenposten.

Han mener det er logisk at det stort sett er hvite mennesker i reklamene på norsk TV.

Reklame som denne var vanlig i USA så sent som i 1950-tallet. Reklamebransjen har forandret seg mye de siste årene, men hvor inkluderende er den?

 Vår viktigste oppgave er å tenke kommersielt, ikke å være banebrytende eller politisk korrekte. Ofte er det riktig av annonsører å ha hvite mennesker i reklamen, fordi ingen stiller spørsmål.

Skal gjenspeile befolkningen
Trond Blindheim er utdannet sosiolog og jobbet i mange år i reklamebransjen som tekstforfatter og kreativ leder. Han husker at en sjokoladeprodusent på åttitallet hadde retningslinjer som forbød bruk av «negre» i reklamene. Tidlig på nittitallet ble bransjen tatt på sengen da Benetton brukte eskimoer og afrikanere som stakk tungen ut og reklamerte for klær.

Er det i hele tatt nødvendig å speile befolkningen bedre i reklame?

 Ja, fordi reklamen forsterker verdier og holdninger man ser i samfunnet. Hvert fjerde massekulturelle uttrykk er et reklameuttrykk, og dermed en viktig sosialiserende faktor. Dessverre er det slik at reklamen skal lulle oss inn i trygghet. Fotomodeller er stort sett pene, hvite jenter og gutter som strutter av livskraft, sier Blindheim til aftenposten.no.

Kunne leverposteigutten vært svart?

 Hvorfor ikke? Jeg tror folk ville synes det hadde vært sjarmerende. Reklamer som bryter med folks forventninger får oppmerksomhet. Annonsørene må ta innover seg at Norge er et flerkulturelt samfunn. Men det sitter langt inne. Bare tenk på hvor lang tid det tok å vise homofile i reklame. Men da Solo gjorde det fikk de et fortrinn. De ble sett på som avantgarde og innovative, sier han.