Eminol | Norway | Sweden | Denmark | Sikunews | Hindi | Tamil | Polsk

Lørdag 04.02.2012

Utenriks

- Verden må satse mer på klimatilpasning

Matmangel i flere fattige land skyldes blant annet klimaforandringer. Utviklingsfondet etterlyser større innsats for finne nye teknologiske løsninger og klimatilpasningstiltak for å motvirke tørke og sult.

Den globale oppvarmingens påvirkning på matproduksjonen er det mest alvorlige, særlig for mange fattige land. Kunstig vanning, bygging av demninger og flere vannpumper er noen av de klimatilpasningstiltak som kan redde situasjonen, ifølge Sigurd Jorde, informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet.

– Vi trenger en internasjonal satsing på klimatilpasning slik at det finnes fram til gode strategier og skaffes til veie nok penger til å hindre at klimaendringene skaper større fattigdom, sier han.

Et viktig mål for årets klimamøte i København fra 7. desember må være økte midler til slike tiltak i sårbare områder i varme land. Innsatsen for klimatilpasning er langt mindre enn behovet, mener han.

– Mange prosjekter som er rettet mot klimaendringer, er for små til å møte de store globale effektene av klimaendringene, men klimatilpasningstiltak som for eksempel genmodifisert mat og kunstig vanning kan gjøre lokalsamfunnene mindre sårbare for klimaendringer, sier han.

Dystre spådommer
Ifølge FNs klimapanel har gjennomsnittstemperaturen økt med 0,7 grader siden industrialiseringen begynte. Fortsetter dagens utvikling, vil temperaturen øke raskt de neste tiårene, kanskje så mye som to til fire grader innen dette århundret er slutt. To graders økning ses på som en smerteterskel for hva dagens samfunn kan håndtere. De negative effektene av klimaendringene vil ramme de fattigste landene hardest.

– Flertallet av de fattigste finnes på landsbygda, og er avhengige av et stabilt klima for å kunne dyrke mat, forteller Jorde.

Rapporten «Mer enn regn», utarbeidet av Utviklingsfondet og Global Environmental Change and Human Security (GECHS) ved Universitetet i Oslo, viser at lokalsamfunn i fattige land allerede er påvirket av endringer med hensyn til vær og vind, men også at det er mulig å tilpasse seg endringene.

– I land som Nicaragua og Etiopia har regnet blitt mer uforutsigbart. Bøndene vet ikke lenger når de skal så for at matplantene skal vokse seg store. De store isbreene i Himalaya smelter gradvis, noe som fører til flom og oversvømmelser i store jordbruksområder i dag, men som kan gi vannmangel i framtida. Tørke i Etiopia etterfulgt av kraftige, kortvarige regnskyll gir store utfordringer for befolkningen, sier han.

Må samarbeide med bøndene
Jennifer West er forsker ved Senter for Klimaforskning (CICERO) i Oslo. Hun mener tiltakene bør ta utgangspunkt i bøndenes realitet, som kan variere fra sted til sted og land til land. Hun presiserer at et samarbeid med bøndene når det gjelder teknologiutvikling er viktig.

– Bøndene bør ha kontroll over hva slags mat de produserer. Å vurdere mulige påvirkninger av tiltakene på det biologiske mangfoldet i områdene det er snakk om, er også viktig. Klimatilpassende tiltak bør ta hensyn til lokal kunnskap, behov, ønsker og utfordringer i de forskjellige områdene, sier hun.

Skeptisk til genmanipulasjon
Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, mener man heller bør videreutvikle tradisjonelle jordbruksmetoder, som han mener er bedre enn dagens moderne industrijordbruk.

– Vi kan ikke genmanipulere oss ut av klimakrisen. De som foreslår bruk av genmanipulering som klimatilpasningstiltak, føyer seg inn i rekken av dem som misbruker kriser for å fremme egen agenda. Dette har vi sett ved distribusjon av genmanipulert såkorn i kriserammede områder tidligere. Og det tar vi sterk avstand fra, sier Gulowsen.

Utrop retter og beklager

Den 14. desember skrev vi i nettartikkelen " - Verden må satse mer på klimatilpasning" at Utviklingsfondet gikk inn for genmodifisert mat som et av tiltakene for klimatilpasning. "Den globale oppvarmingens påvirkning på matproduksjonen er det mest alvorlige, særlig for mange fattige land. Genmodifisert mat, kunstig vanning, bygging av demninger og flere vannpumper er noen av de klimatilpasningstiltak som kan redde situasjonen, ifølge Sigurd Jorde, informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet."

Tiltaket "genmodifisert mat" er en feilsitering fra journalistens side, da dette strider mot Utviklingsfondets prinsipper. Utrop beklager dette.