Magafe: Menneskesmuglerne i Sahara

Mohamed Ahmed Mohamud opplevde å bli ringt opp midt på natten av menneskesmuglere. – Vi har sønnen din, var den skremmende beskjeden han fikk
Foto: Mohamad Umar Abdi
Kriminelle nettverk i Sahara-ørkenen tjener store penger på menneskesmugling. Utrop har snakket med somaliere i Norge og utlandet som har vært utsatt for smuglerne, eller planlegger en farefull ferd gjennom ørkenen og over havet til Europa.  

Den nyeste masseforflyttingen av afrikanske migranter fra land sør for Sahara til Europa har skapt internasjonale medieoppslag. I Sahara-ørkenen jakter væpnede libyske militsgrupper og banditter på migranter som forsøker å krysse ørkenen for å ta turen over Middelhavet til Europa. Militsgruppene inngår i kriminelle nettverk som kidnapper alle de støter på i ørkenen.

Somaliske migranter er en av de gruppene som oftest krysser Sahara. For å klare det, er de avhengige av menneskesmuglere. Turen gjennom Sahara-ørkenen og over Middelhavet fremstår som den enkleste måten å komme seg til Europa. Noen ganger lokker smuglerne lokalbefolkningen aktivt, f. eks med tilbud om å reise på lånte penger og betale senere.

– Dette er en enkel måte å komme til Europa. Smuglerne betaler reiseutgifter for oss til vi kommer til Libya, sier Hussen Yusuf.

Kart som viser veien inn til Europa.
Foto : BBC

To dager etter at vi krysset grensen mellom Libya og Tsjad, ble vi angrepet en gruppe banditter som bar AK-47-rifler.

Yusuf er en ung somalisk mann og en av mange som ønsker å reise til Europa. Han befinner seg nå i byen Boorama, på grensen mellom Somaliland og Etiopia. Han begynte turen sin fra Marka, en by i Sør-Somalia. Han håper å ta turen til Libya – selv om han er klar over risikoen.

– Jeg kjenner risikoen og problemene jeg kan møte i Sahara. Jeg kjenner flere som har mistet livet i ørkenen eller på sjøen. Jeg kjenner også mange andre som lyktes og har gode liv i Europa. Så hvorfor skal jeg ikke forsøke å ta sjansen og reise? Hvem vet? Kanskje jeg når mitt mål. Og hvis jeg dør, vil jeg ikke miste noe. Jeg kan også bli drept i Somalia, forklarer Yusuf i en telefonsamtale med Utrop.

Smugleragenter i Somalia
Problemet med unge som reiser fra Somalia til Europa gjennom Sahara-ørkenen er ikke nytt. Tusenvis har omkommet i Sahara-ørkenen eller druknet i havet. Likevel vil ikke de unge la være å ta risikoen.

Hassan Abshir Gaas er en sentral person i det somaliske miljøet i Norge. Han peker på sosiale medier som en del av problemet. Han mener informasjonen de unge finner der, motiverer dem til å reise.

– De som har vært heldige nok til å komme seg til Europa, legger inn fine bilder på sine Facebook-sider. Vennene deres, som er igjen i Somalia, ser dette og får et ønske om å reise, hevder Gaas.

Ifølge ham har menneskesmuglere i Libya agenter i Somalia som overbeviser unge om å reise. Disse agentene tar kontakt med de unge på ulike måter.

– De bruker Facebook og Paltalk. De overtaler de unge som er villige til å reise til ta med sine venner. De er likevel veldig selektive på hvem de velger å smugle. De foretrekker dem som har foreldre, spesielt dem som har mødre og/eller familiemedlemmer som bor i Vesten, hevder Gaas.

Magafe
Magafe er det navnet somaliske flyktninger bruker på lederne av de libyske militsene og nettverkene som kidnapper, fanger og torturerer migranter for å få løsepenger fra migrantene.

– Ingen vet de virkelige navnene til disse lederne. De er ukjente kriminelle og brutale menn som står bak tortur av forsvarsløse migranter, sier Da’ud Ahmed i en telefonsamtale med Utrop.
Ahmed flyktet selv gjennom Sahara for tre år siden. Nå bor han i Palermo i Italia, der han har fått opphold som flyktning.

Ifølge flere somaliske migranter som har reist gjennom Sahara-ørkenen, kommanderer Magafe-lederne dusinvis av krigsherdete militssoldater som tidligere kjempet for den avdøde libyske statslederen oberst Muammar Gaddafi. De fleste av disse militsmedlemmene tilhører de libyske klanene som holder til i Sahara-ørkenen. Derfor kjenner de alle gjemmesteder i ørkenen, inkludert oasene der reisende hviler på varme dager. Det er de eneste stedene man kan finne vann.

– De har også en flåte og firehjulsdrevne biler, hester og til og med kameler som er kjøpt spesielt for å patruljere ørkenen på leting etter reisende, sier Ahmed.

Disse militsene har gjennom årene bygget et nettverk av frilansere blant de libyske klanene som bor langs den libyske grensen. Av dem får de informasjon om innvandrere som krysser grensen. Dette gjør det enkelt for dem å gjennomføre overraskende bakholdsangrep på migrantene når de ikke er på farten. Derfor har de fått navnet Magafe, som betyr “den som alltid treffer” på somalisk.

Magafe-militsen tar migranter som gisler. De holder dem som fanger i flere måneder og torturerer dem helt til de betaler seg fri, opplyser Da’ud Ahmed.

Krever løsepenger
Utrop møter Mohamed Ahmed Mohamud. Han fikk en telefon en natt mens han var hjemme i Oslo og ble fortalt at sønnen hadde blitt tatt til fange i Libya. Han ble overrasket fordi han ikke visste at sønnen hadde forlatt Etiopia, der han oppholdt seg som flyktning. Han lurte på hvordan han hadde kommet seg til Libya.

– En natt fikk jeg en telefon fra et ukjent nummer. Det var sønnen min. Han sa at han hadde blitt kidnappet av Magafe-militsen og de krever 3000 dollar. Han sa at om jeg ikke betalte, ville de drepe ham, sier Mohamud.

– Jeg betalte løsepengene som de krevde for min sønn og ba dem sende ham tilbake til Sudan. Det nektet de og overleverte han til nye smuglere som også krevde mye penger, sier Mohamud.

Til slutt kom sønnen til Norge og søkte asyl, men fikk avslag. I dag vet faren ikke hvor sønnen er, bare at han har forlatt Norge.  

Kidnapping og tortur
Somaliske migranter i Europa forteller at de er den gruppa som er mest utsatt for å bli tatt til fange og torturert av Magafe i Libya. Det er fordi Magafe-militsen vet at somaliere ofte betaler for seg. De har familie i Somalia eller Vesten som er villige til å betale. Det gjelder i mindre grad migranter fra andre afrikanske land.

Somaliske Ahmed Omer (25), som bor i Roma, bekrefter dette. Han satt som gissel i Sahara-ørkenen i flere måneder før familien betalte løsepenger.

– To dager etter at vi krysset grensen mellom Libya og Tsjad, ble vi angrepet en gruppe banditter som bar AK-47-rifler. De kjørte biler som var påmontert tunge våpen. De ransaket oss, tok alt vi hadde og kjørte oss til en leir som de hadde i ørkenen, sier Omer.

– De delte oss i tre grupper. En gruppe som hadde foreldre, søsken eller slektninger som bor i USA eller Europa, en gruppe som hadde foreldrene sine i Somalia, og en gruppe som hadde søsken eller slektninger i Somalia, sier Omer.

– Smuglerne krever fra 3000 til 4500 dollar (tilsvarer 25.000-37.500 kroner) avhengig av hvor migranten kommer fra. De som er fra østafrikanske land som Somalia, Eritrea og Etiopia, betaler mer penger enn de som er vest-afrikanske, sier Omer.

Samarbeid med smuglere
Magafe-militsen samarbeider tett med menneskesmuglere som opererer ved den libyske kysten. Etter at militsen får betalt løsepengene, frakter de migranten gjennom ørkenen til kysten og overleverer personen til andre menneskesmuglere som også belaster dem en viss sum penger for å ta dem over Middelhavet til Italia.

Stig Jarle Hansen har forsket mye på Somalia. Den siste boka hans ‘Al-Shabaab in Somalia’ fikk god omtale i blant annet Foreign Policy og The Economist.
Foto : UMB
– Menneskesmuglingsnettverk i Øst-Afrika har blitt et problem for det somaliske samfunnet. Kriminelle smuglere tjener millioner av dollar på desperate unge som ønsker å komme seg ut av landet.

Det sier en av de fremste Somalia-ekspertene i Norge, førsteamanuensis Stig Jarle Hansen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

Han mener at utviklingen av menneskesmuglingen er et resultat av kombinerte faktorer som får mange mennesker til å risikere livet for å ta farlige ruter fra Somalia til Europa .

– Det er ofte et falskt bilde av Europa som blir tegnet av menneskesmuglerne lokalt. Noen steder i Somalia er farlige. Det er krigshandlinger, og Europa blir sett på som fullt av muligheter. Diaspora som returnerer, er ofte rike og viser et godt bilde og forteller at det er muligheter i Europa. Konkurransen om den få jobbene som finnes er hard i Somalia. Har du vært i utlandet, stiller du mye sterkere på arbeidsmarkedet. Det motiverer folk til å reise ut av Somalia i en periode, sier Hansen.

Hansen sier at løsningen på lang sikt er å redusere forskjellene mellom Europa og Afrika. På kort sikt må man styrke somalisk politi og rettsvesen og drive holdningsarbeid, mener han.

Fakta
Til sammen kom 17.207 flyktninger fra Somalia til Europa sjøveien i perioden januar 2015 til februar 2016, ifølge tall fra FN. Mange andre har ikke nådd sine mål, men har bukket under på veien, blitt fanget av kriminelle grupper, eller har reist tilbake til Somalia eller søkt tilflukt i andre land i nærheten.