Hjelp på veien: En ung polsk kvinne tok med seg denne guideboken første gangen hun kom til Norge.
Foto: Ida Tolgensbakk Vedeld

Innvandreres minner på vei inn i arkivene

Hvem skal fortelle historien om den nyere innvandringen til Norge? Nå har Norsk kulturråd, Fritt Ord og Norsk lokalhistorisk institutt bevilget midler til prosjektet Minner fra migrasjon.
Fem organisasjoner, deriblant Utrop, har gått sammen for å samle inn og sikre at innvandreres egne stemmer finnes i arkivene. For å få til det er de avhengig av at foreninger og enkeltpersoner åpner skuffer, fotoalbum og deler sine historier, opptegnelser og fortellinger.

I en skuff på Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ligger det en liten, slitt duk brodert i et fengsel i Uruguay. Den er en av snart mange kilder til norsk innvandringshistorie samlet inn gjennom prosjektet Minner fra migrasjon.

Historiker Ola Alsvik, som er forsker på NLI og en av de tre i arbeidsgruppa, har gjort oppmerksom på at når vi ser på hvordan norske historikere har skrevet om nyere innvandring, er det tydelig at de ikke har tilgang på gode nok kilder. De vender seg mot pressens klipparkiver og statistikernes grafer og tall. Det gjør at innvandrere sjelden blir omtalt på egne premisser, men sett utenfra – som et samfunnsfenomen. Dette ønsker NLI å gjøre noe med.

Vi er nå i fred med å kontakte en rekke organisasjoner, enkeltpersoner og foreninger for å samle inn eller kopiere dokumenter, brev, dagbøker, opptegnelser, bilder, filmsnutter og annet som kan ha nytte og interesse for framtidas historikere eller etterkommere som vil vite mer om familiens første år i Norge.

Prosjektet har bakgrunn i Mangfoldsår-prosjektet Mangfoldige minner og er et samarbeid mellom Norsk folkeminnelag, Norsk lokalhistorisk institutt, Landslaget for lokalhistorie, Landslaget for lokal- og privatarkiv og i år er også Utrop blitt med.

Svenske krigsbruder

I en stue i den svensk-språklige Margaretakyrkan møtes ukentlig en gruppe kvinner for å prate, spise sammen og hygge seg. De eldste av dem har vært med siden de kom til det krigsherjede Oslo i 1945 for å leve sammen med den norske flyktningen de hadde møtt og forelsket seg i i hjemlandet. Over seksti års svensk innvandringshistorie finnes i dette rommet. Da de hadde invitert etnologen Andres Gustavsson til å holde et foredrag om svensk innvandringshistorie til Norge, ble de klar over hvor mye viktig kunnskap og historie de sitter på og bestemte seg for å gjøre noe for å dokumentere det.

Sammen med Minner fra migrasjon har de utarbeidet en spørreliste som kan brukes til intervjuer eller selvbiografiske opptegnelser. Bilder skal scannes og brev skal kopieres. Det hele skal samles i Oslo byarkiv. Noen av de eldste kvinnene har NLI allerede intervjuet. Mange tror at svensker fikk en ublid mottakelse av nordmenn i den første tiden etter krigen, men det viser seg at kvinnene i denne gruppa tvert om forteller om en svært god mottakelse. Det var litt av et sjokk for mange av dem å komme til et fattigslig Oslo preget av stor bolignød, men de forteller at å komme inn i det norske samfunnet var en god opplevelse.

På den tiden var det uansett overhodet ikke noen diskusjon om hvor et ektepar med to nasjonaliteter skulle bo. Kvinnen fulgte sin ektemann, slik var det bare, så da måtte man forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. Mange av kvinnene synes det er morsomt at så mange svensker har kommet til Oslo de siste årene, og menigheten har da også en mengde aktiviteter rettet mot den yngre garde.

Norsk-indisk-pakistansk
Nasrullah og Pritpal Qureshi har engasjert seg i prosjektet på flere plan. Nasrullah har tilbudt seg å være en døråpner inn til norsk-pakistanske miljøer, som han har en bred kontaktflate med på grunn av sitt arbeid med det årlige arrangementet BollywoodFest. Sammen med Pritpal er Nasrullah også en spennende person for prosjektet på en annen måte: Gjennom mer enn 20 år har de to samlet et imponerende og variert personlig minnemateriale fra familiens liv i Norge og fra relasjonene med Pakistan og India. Materialet omfatter både brev, dagbøker, bilder og filmmateriale. Nasrullahs historie er en interessant brikke i norsk innvandringshistorie; han var for eksempel en av de første skuespillerne med pakistansk bakgrunn som har opptrådt på norsk TV og teater.

Tamiler på Stovner

Akershus fylkeskommune har bidratt med midler til et lokalt samarbeid mellom Minner fra migrasjon og Annai Poopathy Tamilsk ressurs- og veiledningssenter (TRVS). På Lørenskog og i Oslo skal vi holde informasjonsmøter og invitere alle i miljøet til å levere inn sine brev og fotos – eller la oss scanne dem til arkivene. Kanskje blir det også aktuelt å lage et lokalt arkiv i foreningens bibliotek, for bedre å ta vare på selve organisasjonens arkiv. Tamilsk ressurs- og veiledningssenter har produsert både en foreningsavis, filmer, musikk og nettsted i løpet av sin levetid, og materialet her vil kunne gi et unikt innblikk i en flyktningsgruppes organisasjonsiver og alle de fantastiske aktivitetene som TRVS driver med.

Snøballen ruller

Flere miljøer er i gang, både flerkulturelle grupper tilknyttet frivillighetssentraler og innvandrerråd har tatt initiativ og er så smått i gang. Alt materialet lagres i trygge, profesjonelle arkiver. Mange flyktninger har kanskje behov for at noe informasjon skal skjermes fra offentligheten. Da kan det klausuleres slik at det skal være utilgjengelig i for eksempel 50 år. Slik er både ønsker om tilgjengelighet og krav til personvern godt ivaretatt i arkivene.

Hvis dette virkelig begynner å rulle, kan vi faktisk endre måten norsk historie fortelles på! Prosjektet er i utgangspunktet interessert i alt relevant stoff fra alle typer innvandrere. Vi kan gi faglig støtte, formilde kontakt med arkiv, låne ut utstyr, gi opplæring i intervjuteknikk og bistå med annet som det er behov for.

NLI er interessert i innvandrere med alle mulige landbakgrunner, ikke minst fra det somaliske miljøet, og bistår alle som tar kontakt, men vi ønsker spesielt å invitere somaliere til å ta kontakt med oss. Dere er en gruppe det blir skrevet mye om, men som sjelden får komme til orde på egne premisser. Dette er en viktig mulighet til å sikre at det ikke er VG og sosialkontorenes statistikker som skal fortelle historien deres i framtida.


Er du interessert i å bidra til prosjektet?

Dine brev, bilder, fortellinger og opptegnelser er viktige kilder til norsk historie. Har du noe du vil dele?

Kontakt prosjektleder ida.vedeld@lokalhistorie.no

www.minnerframigrasjon.no

www.AutoDeler.co.no