Vidar Ormaasen, Avdelingsleder/avdelingsoverlege Infeksjonsmedisinsk avdeling Ullevål. Foto: Janet Ohemeng
Foto: Janet Ohemeng

– Hiv-positive kvinner skjuler sykdommen

Fagfolk og hiv-smittede er enige: Stigma og hemmelighold er fortsatt et stort problem blant minoriteter som er hiv-smittet. Særlig kvinner holder sykdommen skjult og får dermed lite hjelp.

Utrop nr. 4/2012 (08.03.2012)

Nyankomne hiv-positive er ofte skeptiske til å ta kontakt med lege. Det er på grunn av at mange ikke kjenner systemet like godt, og ikke vet at leger i Norge har taushetsplikt. Det mener Vidar Ormaasen, som er avdelingsoverlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus.    

I 2011 hadde avdelingen 1200 pasienter under oppfølging. Av disse var 500 kvinner og om lag 60-70 prosent hadde ikke-vestlig bakgrunn. Han mener det er positivt med fokus på hiv, men at det for ofte er menn som har sex med menn som får oppmerksomhet.

– Det er sjeldent for eksempel afrikanske kvinner som står i fokus. Jeg personlig har noen pasienter som jeg har veldig stor respekt og beundring for. Disse har klart å skape et liv i Norge. De kom med to tomme hender, har fått til skolegang og klarer seg godt i samfunnet. Men de har måttet kjempe mye alene, fordi de ikke har det store hjelpeapparatet rundt seg. Menn som har sex med menn, har møtesteder og kontakter høyt i departementene, så de har en god del ressurser som andre minoriteter ikke har, sier han.
     
– Bedre å stå frem

Etiopiske "Aggi" kom til Norge for fire år siden og har hatt hiv-viruset i nå 14 år. Han bekrefter at stigmaet og frykten for å bli ”avslørt” som hivpositiv gjør det vanskelig å leve et normalt liv. Han har to barn som er hivnegative, men kona er hivpositiv som ham selv. Selv om han gjerne skulle ha gitt alle hivpositive et ansikt, ønsker han å skjerme barna fra å bli mobbet.

I mange miljøer blir folk stående alene på grunn av frykt, forteller sosionom Baba Abraham Kankani. Foto: Janet Ohemeng
Foto: Janet Ohemeng
    
"Aggi" er en jevnlig bruker av Aksept, som er et psykososialt støttesenter for alle som er berørt av hiv. Senteret er det eneste som per i dag brukes av et stort antall med minoritetsbakgrunn. "Aggi" bidrar som støttespiller på senteret, og driver også en nettside for hivpositive som ønsker å komme i kontakt med andre smittede. Han mener kvinner er mer bekymret for å bli avslørt enn menn.

– I min kultur lærer vi å holde det vonde skjult. Og dette gjelder spesielt kvinner. Frykten for hva naboen og familien kommer til å si, fører til at man holder tett. Derfor sier jeg til folk; ta det nordiske eksemplet og vær mer åpne, fordi loven støtter opp om det! Det er bedre å være åpen, enn å dø alene, sier han.

Blir stigmatisert

Baba Abraham Kankani er sosionom. Det er et faktum at smittede blir stigmatisert, mener han.
    
– Det vet vi har pågått lenge. I mange miljøer blir folk stående alene på grunn av frykt, istedenfor å be om hjelp. Helsepersonell må få en bedre forståelse av sykdommen og av kulturelle forhold som kan spille inn for å forebygge stigma.

Han har lang fartstid innenfor minoritetsmiljøene og med hiv-arbeid. Han mener man i for liten grad utnytter kompetansen i minoritetsmiljøene.

– Det er viktig å engasjere dem som selv er rammet av hiv. I Helsetilsynet er det for eksempel ikke mange med minoritetsbakgrunn. Det mangler inkluderende helsearbeid på høyt nivå. Det hjelper ikke at det sitter folk i Helsedepartementet og flytter papir når de ikke kommer i kontakt med dem som selv har kjennskap til problematikken.

Ordforklaringer

Hiv-smittet som er smittet av hiv-viruset. Hiv-viruset kan gi sykdommen aids. Sykdommen er dødelig hvis pasienten ikke får medisiner.
Stigma det at en person får et stempel som mindre verdt, at andre mener at personen ikke er "god" eller verdig fordi hun har en sykdom, ikke tror på riktig religion eller lignende
Taushetsplikt loven sier at personer som har taushetsplikt ikke skal si til andre hva dere har snakket om. For eksempel har leger taushetsplikt om sine pasienter