- Eigersund komme nominert til pris for bosetting av flyktninger - 04.10.2024
- Kunstaktivist får Raftoprisen - 04.10.2024
- Gir 77,3 millioner kroner til sentrumssynagoge - 03.10.2024
Ukraina er inne i en utfordrende økonomisk, institusjonell og politisk reformprosess, som gjennomføres samtidig som landet i lengre tid slitt med væpnet konflikt. Landets europeiske integrasjonsprosess etter EuroMaidan-revolusjonen har resultert i Russlands anneksjon av Krim, krig i Øst-Ukraina med over 7000 drepte, og over en million flyktninger.
Europaminister Vidar Helgesen er sikkert på at landet vil klare disse utfordringene. Det sa han under gårsdagens konferanse i regi av det Norsk-ukrainske handelskammeret (NUCC).
– For regjeringen har det vært viktig å støtte Ukraina økonomisk og politisk. Landet har utfordringer på mange plan, men vil på sikt ha potensiale til å bli en businesspartner hvis landet fortsetter med reformene i statlig og privat sektor, og ikke minst med korrupsjonsbekjempelsen. Vi ser på Ukraina som et mulighetenes land og en samarbeidspartner, og da forutsetter dette politisk stabilitet.
To prosents vekst
Beregninger fra Verdensbanken viser at landet, tross den væpnede konflikten med opprørsgrupper i separatist-regionene, og den internasjonalt omstridte anneksjonen av Krim-halvøya, vil kunne vokse økonomisk med to prosent i løpet av 2016.
I et eksklusivt intervju med Utrop forteller den ukrainske landbruksministeren Oleksiy Pavlenko at refomene tar tid, og at den fortsatt ustabile situasjonen i landet er en hinder for landets fremtidige tilpasningsprosess i forhold til EU.
– Vårt mål er å fortsette reformprosessen og gjøre det lettere for næringsliv og innovatører, både ukrainske og utenlandske, slik at vi tilpasser oss stadig standarden hos våre europeiske handelspartnere. Vi er svært takknemlige for hjelpen vi har fått på veien fra land som Norge, økonomisk, politisk som humanitært.
Letter på byråkratiet
– Er det nå politisk og økonomisk trygt for nordmenn, og andre, å investere i Ukraina?
– Reformprosessen vår regjering har gjennomført har ført til at det er lettere enn noensinne å starte opp en bedrift. Tidligere hadde vi et svært innviklet byråkrati, hvor det var veldig vanskelig å få lisenser, og hvor man som utenlandsk investor som oftest trengte forbindelser. Nå jobber vi for at alle skal stille på like vilkår. Når det gjelder det politiske så handler det om at våre handelspartnere viser en sterk samlet utenrikspolitisk front. Investering er politisk støtte til vårt lands sak, og noe som igjen viser at Ukrainas revolusjon handler ikke bare om oss, men også om de europeiske verdiene.
–Hva er mulighetene for økonomisk samhandling mellom Ukraina og Norge?
– Vi ser disse som store. I løpet av dagene som regjeringsdelegasjonen skal være her vil vi fortsette å ha møter med det norske statlige instanser og med flere næringslivsbedrifter. Fra før av har vi primært vært et råvaremarked. Nå vil vi også satse på IT-løsninger og transportsektoren.
Korrupsjonsbekjempelse som internstrategi
Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2014 plasserte Ukraina på plass 142 av 175 land som ble rangert. Skal landet regnes som del av “det gode selskapet” så er anti-korrupsjonsarbeidet og bekjempelse av flere tiår med oligarkisk utvikling sentralt.
– På regjeringsnivå har vi et flere tjuetalls underetater som jobber med korrupsjonsbekjempelse. Et viktig og smertefullt steg har vært å gjøre store endringer i kulturen innad i de ulike departementene, noe som var et av målene for Maidan-revolusjonen. I løpet av året moderniserte vi også politistyrkene. I Ukraina kjemper vi på to fronter, både eksternt mot separatistene, og internt for å gjøre den statlige forvaltningen mer legitim.
Hvor viktig er det for den ukrainske regjeringen å dra nytte av kompetanse landets diaspora i den politiske og økonomiske forvandlingen av landet?
– Uten utenlandsukrainerne hadde vi slitt med å skape en felles front. Uten deres hjelp og press på det internasjonale samfunnet hadde Ukrainas sak ikke nådd frem. Vi ville ikke fått den samme sympatien og revolusjonen hadde ikke nytt like mye anseelse hos våre vestlige samarbeidspartnere som den gjør nå. For oss er diasporaen et svært viktig bindeledd som skal bidra med menneskelig og økonomisk kapital, avrunder han.