8. mars-komiteen i Oslo melder at minoritetskvinnene i år har vært mye mer aktive i planleggingen av kvinnedagen enn tidligere.
Foto: Firuz Kutal
Leder

Minoritetskvinner har fått en sterkere stemme

Fredag er det Kvinnedagen. Jenter og kvinner over hele verden opplever diskriminering og vold. Også her i Norge.

Utrop nr. 09/2019 (07.03.2019)

Vel 60 prosent av beboerne på Oslo Krisesenter er innvandrerkvinner. Dette til tross for at de er i minoritet i det norske samfunnet.

Ifølge en nylig avhandling av førsteamanuensis Sabreen Selvik ved Høgskolen i Østfold er det særlig de familieforente kvinnene som ender opp på krisesenter. Disse kvinnene er ofte uten arbeid, i dårlig stand til å klare seg økonomisk og har lite nettverk rundt seg. De er prisgitt sin voldelige ektemann og lider i stillhet bak lukkede dører.

Men noe er i ferd med å skje.

Minoritetskvinnene har fått en sterkere stemme. Organisert i store innvandrerkvinnenettverk tar de opp kampen for seg selv og sine tause medsøstre . "Se oss! Hør oss! Gi oss arbeid!" roper de i en av parolene 8. mars. 

8. mars-komiteen i Oslo melder at minoritetskvinnene i år har vært mye mer aktive i planleggingen av kvinnedagen enn tidligere. Flere av hovedparolene er deres og komiteen varsler på sin Facebookside om "en fantastisk stor og mangfoldig protest". 

Kvinnedagen ble innstiftet i København i 1910, opprinnelig som en aksjonsdag for kvinners stemmerett. Dagen ble snart feiret over hele verden. For et tiår siden hadde dagen lav oppslutning. Unge kvinner var ikke interesserte i å gå i tog og mange trodde en kvinnedag hadde utspilt sin rolle i Norge. 

I Oslo i år vil vi oppleve et stort søsterfellesskap mellom innvandrerkvinner og etnisk norske som går sammen under mange av parolene. Hvem sier at dagen er gått ut på dato?