Nødvendig med reform i barnevernet

Stadig vekk blir barnevernet kritisert fra ulike hold. Fra innvandrermiljøene har Athar Ali, leder i Innvandrerforum og Ap-politiker Elvis kritisert barnevernet for å ikke ha nok kunnskap om innvandrerfamilier. I det siste fikk vi også kjennskap til misnøye fra det polske miljøet. I Finnmark er det også mistillit til barnevernet i den samiske befolkningen fordi de opplever at tjenesteapparatet ikke har tilstrekkelig kunnskap om samisk kultur og språk. Utrop har også omtalt flere barnevernssaker hvor det mest sannsynlig var begått feil fra barnevernets side.

Men problemet med barnevernet stikker dypere.

På under to uker har kampanjen #HeiErna fått 5500 barnevernansatte som medlemmer. I går demonstrerte aksjonister i Bergen, Stavanger og Oslo for flere stillinger i barnevernet. At ansatte i barnevernet er overarbeidet, og at det er lite tid til å følge opp de barna som får hjelp, er bakgrunnen for protestene.

Det tar for lang tid å rette opp feil.

– I barnevernstjenesten i Sarpsborg er vi 70 ansatte og trenger dobbelt så mange. Vi følger opp 750 barn, av dem 170 fosterbarn. Bare i januar fikk vi 88 bekymringsmeldinger på nye barn, uttalte Siri Glad Hauge under demonstrasjonen i følge NRK.

Stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) er den som har engasjert seg mest og tar til ordet for reform i barnevernet. I februar la hun og Arbeiderpartiet fram forslag til kvalitetsreform i barnevernet. Der tar de til ordet for økt kvalitet og et utdanningsløft i barnevernsstudiet. Reformen inneholder mange gode forslag.

Men på ett området er forslaget mangelfult.

Tre utfordringer

Det er tre hovedutfordringer i barnevernet i dag. Enten reageres det for strengt og for fort. Det andre er at det ikke reageres ikke i det hele tatt eller hjelpen kommer for sent. Det tredje er at det tar for lang tid å rette opp feil.

Kvalitetsreformen mangler tiltak med hensyn til sistnevnte.

Økt kvalitet og mer ressurser til barnevernet betyr mindre feil og mer rettferdig behandling. Men feil kommer til å skje. Og det er en feil for mye. Reformen til Ap har ikke gode nok tiltak når det gjelder å rette opp feil i barnevernet. Det tar for lang tid å rette opp feil.

Utrop har skrevet om tilfeller hvor barnevernet tviholder på barna til tross for at det foreligger rettskraftig dom om tilbakeføring av barn til foreldre. Utrop har skrevet om at det tar flere år før feil blir rettet opp og barn blir tilbakeført til foreldre.

Sentralt klageorgan

Vedtak som fattes av kommunen kan påklages, men ofte blir ikke klagen realitetsbehandlet. Dessuten viser undersøkelser at det er stor variasjon mellom fylkene. Alternativet er å gå til rettsak, og dette er krevende og lang prosess. I dag finnes det ikke et sentralt klageorgan som kan gjøre en “second opinion”.

Det bør opprettes et sentralt klageorgan for barnevernssaker hvor saksbehandlingstiden er maks to uker. På den måten har man fagfolk tilgjengelig for “second opinion”. Barnas perspektiv blir i dag ikke vektlagt godt nok.