Foto: Firuz Kutal
- Politiets rom-register er etnisk profilering - 24.03.2024
- Derfor er det viktig med rollemodeller - 15.12.2023
- Amina, han refererte til Fanon! | Philip Rynning Coker - 23.04.2023
5. mars publiserte Aftenposten en artikkel som omhandlet politiregistre med oversikt over norske romer. Nyheten kommer etter at førsteamanuensis ved MF vitenskapelige høgskole tok opptak av et møte hun hadde med Politihøgskolen der politioverbetjent Per Gladmann Sørheim blant annet siteres på: “Hjemmelen for å gjøre det der, den er i beste fall i en eller annen sånn gråsone”. Uten å angripe politiet for hardt kan det se ut som at politiet ikke riktig forstår hvorfor norske romer reagerer slik de gjør, og at politiet selv beklagelig nok ikke gjenkjenner et etnisk register når de ser et.
Antisiganisme er svært utbredt i Norge
Antisiganisme, eller rasisme mot rom, er svært utbredt i Norge. Både historisk og i dagens samfunn. Allerede på slutten av 1920-tallet ble det nevnt i fremmedloven av sigøynere og andre utenlandske omstreifere ikke hadde adgang til Norge og så tidlig som i 1924 ble det opprettet et eget register over sigøynere med formål om å utvise så mange som mulig.
Til og med norskfødte sigøynere med norske pass fikk spesial-forbehold som sikret at de ble annenrangs borgere blant annet i form av at passene ikke kunne fornyes. Vi deporterte 66 norske romer til de såkalte utryddelsesleirene og avviste norske rom sine søknader om å få vende tilbake til Norge på 50-tallet. Helt frem til 1956 ble “sigøynerparagrafen” i fremmedloven brukt. Den sa at norsk politi jobbe med loven i hånd og hindre rom adgang til Norge. (https://snl.no/rom_i_Norge)
Med andre ord eksisterer det en svært stygg historie ovenfor rom sett fra den norske staten. Derfor er det svært merkverdig at politiet velger å opprette et register med oversikt over norsk romer, og ikke minst den manglende evnen til å ta ansvar i en slik sak. Norsk politi er lovens lange arm, men for en del minoritetsgrupper har armen blitt strukket og stukket inn i arenaer, sfærer og private kanaler på en slik måte at tillitsforholdet er brutt.
Nå lære om nasjonale minoriteter på skolen
Slik det er gjort med ganske mange av fortidens og dagens norske rom. Antakeligvis har hverken Gladmann Sørheim eller andre i politiet noen skjult agenda mot norsk rom, men det hjelper tidvis lite når man fortsetter å behandle en minoritetsgruppe uten referanser til fortiden. Altså, at politiet selv ikke ser det problematiske ved at det opprettes registre for våre nasjonale minoriteter, nettopp i lys av den overnevnte historien. Dette elementet løses kanskje best ved at Norges nasjonale minoriteters historie må vies flere timer i skolenes timeplan på grunnskolen.
Det er på tide at våre nasjonale minoriteter blir tatt på alvor både i politiet, hos politikere og i befolkningen for øvrig.
Vi er rett og slett nødt til å lære mer om norsk rom, skogfinner, tatere, jøder og kvener. Taterners Landsforbund forteller stadig om majoritetbefolkningens manglende kunnskap om deres historie og ikke minst den rådende antisiganismen i dagens samfunn. Hvor mange vet for eksempel at det frem til 1973 eksisterte en lov som forbød romer og tatere å holde hest, noe som praktisk talt gjorde det umulig for disse menneskene å utøve sin kultur og levesett.
“De som ikke kjenner sin historie er dømt til å gjenta den”, er et gammelt ordtak som nesten treffer som hånd i hanske i denne saken. Det er på tide at våre nasjonale minoriteter blir tatt på alvor både i politiet, hos politikere og i befolkningen for øvrig. Blanke sider i historiebøkene kommer som regel ikke minoritetene til gode, ei heller de nasjonale.
