- Islamofobien som gir næring til folkemordet - 24.03.2024
- Norge gir næring til Israels folkemord | Qasim Ali - 23.10.2023
- Håndhilsedebatten bringer fordommer til overflaten | Qasim Ali - 06.08.2023
Vestens islamofobe forestillingsverden
Det eksisterer dessverre en lang islamofob tanketradisjon i Vesten. Denne strekker seg fra middelalderens korstog, gjennom kolonialismen, krigen mot bosniske muslimer til dagens høyrenasjonalisme.
Folkemordshandlinger oppstår ikke over natten. Gregory Stanton, grunnleggeren av Genocide Watch, beskriver folkemord som en prosess med ti steg som kan opptre simultant. Her vil jeg belyse hvordan disse stegene understøttes av islamofobi under det pågående folkemordet i Palestina.
Diskriminering og dehumanisering
Muslimer har i flere tiår erfart at terror- og ekstremismediskurs misbrukes til å kneble deres menneskerettigheter. I den palestinske konteksten rettferdiggjør ikke bare Israel egne handlinger som selvforsvar. Vestlige meningsbærere reproduserer okkupasjonsmaktens diskursive rammeverk. Dette gjøres blant annet gjennom stadige referanser til Israels “legitime sikkerhetsinteresser” og budskap om at palestinerne agerer med vold mens Israel reagerer på denne volden.
Her i Norge har makthavere, medier og akademikere gjort seg skyldige i å diskriminere mot palestinere når det gjelder intensjon, lovbrudd og troverdighet de tillegges. Mens drap på sivile palestinere beskrives som sivile følgeskader i en forsvarskrig mot Hamas, omtales drepte sivile israelere 7. oktober aldri som sivile følgeskader i en motstandskamp mot okkupasjon. Selv om palestinerne bestrider at de gikk inn for å drepe sivile og det nå er uomtvistet at IDF selv drepte mange israelere, beskrives 7.oktober av norske aktører som kalkulert terror. I kontrast har norske «folkerettseksperter» som Cecilie Hellestveit og Camilla Guldahl Cooper ikke engang villet å gå med på at Israel begår klare folkerettsbrudd.
Videre tilkjennes palestinske kilder ikke samme troverdighet som israelske: Israel har en eksplisitt mediepropagandastrategi kalt hasbara. Likevel sås det kun tvil om palestinsk informasjon gjennom overskrifter som «Blir verden lurt trill rundt av Hamas?» og poengtering av at tall på døde kommer fra Hamas-kontrollerte myndigheter. Store mediekonsern tillegges troverdighet selv om de stadig blir tatt i å spre usannheter og narrativer i okkupantens favør. F.eks. er verken BBC, CNN, The Guardian, Haaretz eller NYT diskreditert for at de uten bevis har beskyldt palestinere for massevoldtekt. Som journalisten Ali Abunhima godt forklarer, spiller anklagene om massevoldtekt på rasistiske troper om brune menn som sexistiske overgripere mot hvite kvinner. Det er problematisk når norske medier gjengir slik ‘atrocity propaganda’ som om det var etablerte fakta. I konflikten knyttet til 8.mars etterlater NRK til og med et inntrykk av at Israel-venner ikke fikk delta på grunn av antisemittisme.
Den islamofobe dehumaniseringen av palestinerne har flere dimensjoner. For det første: Ved å nekte å se på den palestinske kampen som et anti-kolonialistisk prosjekt – og i stedet spille på stereotype trusselbilder av muslimer som terrorister, religiøse ekstremister, antisemitter og seksualforbrytere – legitimeres aggresjonen mot dem. Et annet aspekt er devalueringen av palestinske menneskeliv. Det hadde vært umulig å gjennomføre dette massemordet hadde ikke folkeopinionen vært kondisjonert til å tenke innen rammene av et «krig mot terror» paradigme hvor ødeleggelse av muslimske menneskeliv er normalisert og enkeltskjebner usynliggjort.
Aftenposten har viet både forside- tekst- og billedplass til israelske gisler og falne soldater, mens tusenvis av palestinske gisler og falne stridende knapt vies notisplass.
Videre er det en dehumaniserende myte at palestinerne mangler fredsvilje. Eirik Løkke fra Cevita er et talerør for denne myten. Han gir Hamas, som han stempler som en islamistisk terrororganisasjon, ansvaret for lidelsene på Gaza og ber i et VG-innlegg palestinerne gi opp terror og forsøke fred. Myten om krigerske palestinere som er skyld i egen lidelse, er tett forbundet med den islamofobe forestillingen om at muslimer utgjør en dødskult som søker martyrdom – i motsetning til angivelig siviliserte andre som verdsetter liv.
Utryddelse og benektelse
Folkemord kjennetegnes av at aggressoren underveis holder i live skremmende forestillinger om ofrene, og aldri selv bruker ordet folkemord. Sionister sprer islamofob frykt ved urettmessig å sidestille ISIL med Hamas. Ikke minst har de gjennom villedende bruk av ordet jihad tegnet et skremmebilde av islam som en unikt voldsforherligende religion og muslimer som et kollektivt sikkerhetsproblem. Det er spredt skremselspropaganda om at Michigan er USAs jihad-hovedstad og at Hamas har oppmanet muslimer til angrep på ikke-muslimer i en «global jihad» dag. Israel president rettferdiggjør statens handlinger med at de fører en kamp mot «brutale jihadister på vegne av hele universet.»
Skjerper islamofobien også utenfor Palestina
Dehumaniseringen og demoniseringen av palestinere har negative konsekvenser for hvordan vestlige samfunn behandler egne innbyggere med muslimsk tro. I Storbritannia har politikere reagert på krav om våpenhvile med å skremme med at såkalte islamister forsøker å splitte samfunnet. Dette i et land hvor hatkriminalitet mot muslimer har økt dramatisk det siste året.
Her i Norge erfarer kristensionistiske grupper som avviser palestineres rett til å eksistere økte medlemstall, og Erna Solberg har forsøkt å sverte pro-palestinske demonstrasjoner som pro-terror protester. At islamofobi og anti-arabisk rasisme er to sider av samme sak illustreres godt av Frps Per-Willy Amundsen, som sprer løgner om at muslimer har for vane å drepe nordmenn og israelere.
Hvordan få bukt med islamofobien som underbygger folkemordet mot palestinerne, og som øker muslimfiendtligheten også i Vesten? Vårt viktigste botemiddel er kunnskap. Følg alternative medier som Electronic Intifada, Mondoweis, Bad Faith og Useful Idiots – og opplys andre. Når hovedstrømsmediene svikter i å fremheve palestinske narrativer, har vi andre et ansvar.
