– Å hilse med hånda på hjertet viser respekt og brukes mange steder i verden. Det er ikke et tegn på at man ikke er norsk nok, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Wikimedia Commons
Uttrykket «du bor i Norge» nedvurderer andres tilknytning til Norge og opphøyer ens egen, skriver Qasim Ali i dette innlegget. 
Qasim Ali

Da jeg først så videoen av Oslo-rektoren som, ved avslutningen av skoleåret, responderte på tre barns respektfulle forsøk på å hjertehilse med utskjelling, ble jeg sjokkert. Jeg trodde knapt noen ville forsvare rektoren, men der tok jeg feil. 

Møte om håndhilsing – uten muslimske organisasjoner

Mange har ikke bare rettferdiggjort hennes atferd, de har spredt fordomsfulle narrativer gjennom å portrettere konservative muslimer som en fare. Fremtredende opinionsdannere som Sylo Taraku, Jan Bøhler, Mahmoud Farahmand, Mani Hussaini og Robert Flataas har fått prominent spalteplass til å fremstille guttene som kvinnefiendtlige, respektløse, ekstreme eller intolerante.  

Flere av de som har uttalt seg i sakens anledning har eller har hatt tilknytning til den statsstøttede organisasjonen LIM. Disse har i en årrekke problemdefinert muslimer som ikke passivt tilpasser seg en bestemt sekulær-liberal agenda som ekstreme, hatefulle, reaksjonære og islamister. Som ledd i skremselspropagandaen trekkes gjerne koblinger til salafisme og det muslimske brorskap.  

I stedet for å anerkjenne praktiserende muslimer som likeverdige samfunnsborgere med rett til å delta i utformingen av det «norske», har daværende generalsekretær i LIM og nåværende Frp-rådgiver Dana Manouchehri beskrevet en hjertehilsen som et svik mot nordmenn og norske verdier. 

En av LIMs grunnleggere kaller islam en farlig politisk ideologi,  og organisasjonen har vært med på å invitere en falsk imam – famøs for å spre muslimhat – til Norge. Det er således betenkelig at utdanningsetaten har invitert LIM til dialogmøte om håndhilsing, samtidig som muslimske organisasjoner er helt ekskludert.  

Fordomsfulle narrativer

Felles for rektors forsvarere er at de avviser at rektor har fremført rasistisk retorikk. Enhver med kunnskap om nyrasisme, vet imidlertid at utsagnet «du bor i Norge» blir brukt som en hundefløyte når en skal nedvurdere andres tilknytning til Norge og opphøye sin egen. Den klassiske biologiske rasismen er ikke lenger stueren. I stedet prater man om trusler mot «vår» kultur og «våre» verdier fra «de andre».

Forsvaret av Oslo-rektoren kulminerte i utspillet til Ola Svenneby – lederen av Unge Høyre. Han bruker tre tenåringers hjertehilsen til å underbygge at samfunnet faller fra hverandre og at det er behov for innvandringsstopp. Han raser mot SV, som han hevder «definerer det som mangfold at unge gutter med en konservativ tro slipper å håndhilse på kvinnelige autoritetspersoner» og fungerer som en «filial av Islamsk Råd Norge». 

Den klassiske biologiske rasismen er ikke lenger stueren. I stedet prater man om trusler mot «vår» kultur og «våre» verdier fra »de andre»

Svenneby kunne neppe brukt håndhilsingsdebatten til å skåre så billige og ytterliggående politiske poeng om han ikke kunne bygget på fordomsfulle narrativer som da allerede var blitt fremført i ordskiftet.      

Skal viljen til kroppskontakt vektlegges?

Svennebys utspill reproduserer to fordomsfulle forestillinger: 

Den ene er høyrenasjonalistisk skremsel om en venstreside som står i ledtog med muslimer. 

Den andre er ideen om at konservative muslimer ikke respekterer kvinnelige autoriteter, hvor det sees fullstendig bort fra at guttene faktisk har lagt hånden på brystet og hilst på ærbødig vis.  

Oppfatningen om at guttene har opptrådt respektløst, kommer tydelig til syne når det er trukket bisarre sammenligninger mellom det å unngå kroppskontakt med det annet kjønn og det å ikke ville håndhilse på en jøde, en homoseksuell eller en «person med feil hudfarge». Det legges en uholdbar antakelse til grunn i sammenligningen: Nemlig at man devaluerer andre ved ikke å ta på dem. Det er en kjensgjerning at mennesker opererer med ulike grenser for kroppskontakt avhengig av motpartens kjønn. Mange kvinner berører ikke mannlige bekjente på samme måte som de gjør kvinnelige – det gjelder alt fra å gripe etter en hånd til å legge en arm rundt to skuldre. Opptrer disse kvinnene mannsfiendtlig?  

Metoo-debatten og pandemien burde ha gjort oss oppmerksomme på hvor skjørt det er å gjøre viljen til kroppskontakt til en nasjonal identitetsmarkør. Ifølge en undersøkelse fra Storbritannia vil tre fjerdedeler av de spurte ha forbud mot alle former for fysisk kontakt på arbeidsplassen.

«Mot til å skille seg ut»

Videre hevder Svenneby at «integrering blir umulig dersom absolutt alt mangfold er ønskelig». Den selektive forståelsen og omfavnelsen av integrering og mangfold, bringer Humpty Dumptys utsagn i Alice i eventyrland til minne: «Et ord betyr akkurat det jeg bestemmer det skal bety, verken mer eller mindre». Når innvandringsmotstandere bruker ordet integrering, mener de i realiteten ofte assimilering. 

Hva mangfold angår er det verdt å merke seg at Svennebys parti med iver feirer normbrytende seksual- og kjønnsatferd: Erna Solberg har delt ut en ærespris til «Scandinavian Leather Men» (SLM), en organisasjon som beskriver seg selv som en fetisj- og BDSM-klubb for homofile menn. Gjennom prisen hedret Solberg SLM for deres mot til å skille seg ut. 

Samtidig tilrettela Høyre-regjeringen året før for at Kjell Inge Ropstad skulle få slippe å handle i strid med sine religiøse overbevisninger. Kontrasten er stor til behandlingen av tre velintegrerte minoritetselever som har blitt påført skam for sitt mot til normbrytende atferd. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.