Den økende høyrepopulistiske bølgen i Europa burde tvinge Norge ut av tilskuerposisjonen

Motstand mot innvandring og EU er også innskrenking av minoriteters rettigheter og svekkende klimamål også på agendaen til flere av høyrepopulistiske partier. Her er en statue av høyrepopulistiske politikeren i Nederland, Pim Fortuyn, som ble drept.
Foto: Wikimedia Commons
Europa ser ut til å bevege seg mot en tid der høyrepopulistiske ledere og partier får stadig større innflytelse. Det er både bekymringsverdig og en påminnelse om å være aktive forsvarere av demokratiske prinsipper.

Finland, Østerrike og Frankrike er bare noen av landene der ytrehøyrepartier klatrer jevnt oppover meningsmålingene og nærmer seg ministerposter og regjeringer. Valgvinner Geert Wilders, kjent for sitt ønske om å forby Koranen og avholde en folkeavstemning om EU-medlemskapet i Nederland, er bare én av mange høyrepopulistiske ledere som har styrket sin posisjon.

Italia har den mest høyreorienterte regjeringen siden krigen. Og i Tyskland har ytrehøyrepartiet AfD økt fra 10 % til mer enn 21 %, og vant i fjor sitt første distriktsrådsvalg og jeg frykter at de moderate partiene CDU/CSU vil ta de inn i den politiske varmen, slik de moderate partiene i Sverige gjorde med nasjonalistiske partiet SD. Også i Belgia ser høyreekstreme nasjonalister ut til å gjøre stor fremgang i det kommende valget denne sommeren.

Til tross for tilbakegang i Polen, Storbritannia og Spania ser vi nå en tydelig økning i mer totalitære partier både på høyre og venstresiden, i Europa. Det får konsekvenser. Vi ser at pressefriheten blir mindre og at både tros og ytringsfriheten er svekket i mange land.

Flere av Europas populistiske statsleder har også en pro-russiske holdninger, som Slovakias Robert Fico som denne høsten oppfylte sitt kampanjeløfte om å stanse militærhjelp til Ukraina. I tillegg til motstand mot innvandring og EU er også innskrenking av minoriteters rettigheter og svekkende klimamål også på agendaen til flere av disse.

At slik politikk appellerer er vanskelig å forstå i sosialdemokratiske Norge, men noen av grunnene kan være levekostnadskrisen og samt økende mistillit til etablerte politikere. I tillegg til at tvilsomme politiske ideer nå sprer seg rasker enn noen gang gjennom sosiale medier og plattformer med forretningsmodellen: desinformasjon for profitt.

Jeg tror dette er en påminnelse om at vi ikke må ta sosialdemokratiet for gitt og være på vakt når det gjelder trenden i Europa. Det at nesten en tredjedel av europeerne stemmer nå på populistiske, høyreekstreme eller venstreradikale partier gjør valget til Europaparlamentet dette året, ekstra spennende å følge med på, selv om flertallet fremdeles holder seg til moderate parti.

Siden vi ikke er med i EU er det lett å tenke at dette ikke angår oss nordmenn, men vi burde involvere oss mer i den politiske situasjonen på kontinentet. Det angår også oss. Som en del av det Europeiske felleskapet kan vi verne om demokratiske verdier, motarbeide polarisering, og bevare samarbeidet som er avgjørende for global stabilitet.