Utflytting: Den skjulte faktoren bak fremveksten av det radikale høyre i Europa

Hvis moderate partier følger høyrepopulistenes retorikk og stenger grensen for innvandrere, kan de gjøre vondt verre, mener kronikkforfatterne. På bildet: grensegjerde mellom Serbia og Ungarn
Rafaela Dancygier David Laitin
Latest posts by Rafaela Dancygier David Laitin (see all)

Tidligere i vår stemte Europaparlamentet for en revidering av innvandringspolitikken. Målet var å fordele ansvaret for mottak av migranter og asylsøkere jevnere mellom medlemslandene.

I detaljene i avtalen lurer imidlertid bestemmelser som åpner for betaling til tredjeland for å blokkere asylsøkeres innreise til Europa og – enda mer illevarslende – foreløpige planer om massedeportasjoner.

Det er tydelig at EUs dominerende partier er svært bevisste på veksten til de innvandringsfiendtlige, populistiske høyrepartiene, som gjorde betydelige innhogg i valget til EU-parlamentet i juni 2024, og forsøker å redusere deres appell ved å lage strengere regler for hvem som får lov til å bosette seg i Europa.

Tanken om å gjenerobre velgere ved å fremstå som tøffe i innvandringsspørsmål er attraktiv for etablerte partier, men vi som forsker på komparativ politikk og politisk atferd, tror ikke at denne strategien vil gi mange stemmer tilbake.

Yngre velgere forlater landsbygda

Selv om det er en utbredt oppfatning at de høyreekstreme partienes valgsuksess skyldes en motreaksjon mot nyankomne, tilslører alt fokuset på innvandring en annen viktig drivkraft bak denne trenden: utvandring, eller det at folk flytter ut av en region eller et land.

I en nylig publisert studie fant forskerteamet vårt en sammenheng mellom utflytting fra kommuner og økning i oppslutningen om populistiske høyreradikale partier i 28 europeiske land på midten av 2010-tallet.

Utflytting følger en velkjent trend over hele verden. Etter hvert som landene går over til postindustrielle økonomier, forlater yngre generasjoner landsbygda og småbyene til fordel for større byer på jakt etter bedre utdannings- og karrieremuligheter. Dette fenomenet er spesielt utbredt i Spania, som har mistet 28 prosent av befolkningen på landsbygda i løpet av de siste 50 årene. I Italia, som står overfor en lignende nedgang, har man nylig begynt å betale folk for å flytte til landsbyene som tømmes.

Også i USA opplever kommuner en kraftig befolkningsnedgang på grunn av en kombinasjon av lav fruktbarhet og utflytting.

Men selv om mange er klar over de økonomiske konsekvensene denne befolkningsflukten skaper, har man i langt mindre grad utforsket dens innvirkning på velgerne.

Det radikale høyresidens fremvekst i Sverige

Sverige er et eksempel på hvordan utflytting kan være en fordel for radikale høyrepopulister. Fra 2000 til 2020 økte landets innvandrerbefolkning fra 11 prosent til nesten 20 prosent. I løpet av denne perioden opplevde over halvparten av alle svenske kommuner en befolkningsnedgang etter hvert som folk flyttet til landets største byer, Stockholm, Malmö og Göteborg.

Sverige, som lenge har vært dominert av sentrums- og sentrum-venstrepolitikk, er også vitne til et bemerkelsesverdig skifte i partienes oppslutning.

Landets eldste og største parti, Socialdemokraterna, har opplevd en gradvis svekket oppslutning. Samtidig har det populistiske og innvandrerfiendtlige partiet Sverigedemokraterna, som tidligere ble sett på som en marginal gruppe med en fascistisk fortid, gått kraftig frem og sitter på en femtedel av plassene i Riksdagen.

Resultatet er at landet nå styres av en borgerlig minoritetskoalisjon som er avhengig av støtte fra de radikale høyrepopulistene.

Selv om innvandring er en viktig politisk sak for Sverigedemokraterna, viser våre undersøkelser at partiet har økende oppslutning i områder som er relativt upåvirket av innvandring. Faktisk fant vi, ved å se på valg over to tiår, at det var i kommuner som mistet innbyggere at det radikale høyre oppnådde store gevinster.

Dessuten var lokal innvandring en mye mindre viktig faktor bak denne suksessen enn lokal fraflytting. Ved å følge fem valgsykluser fant vi en vedvarende fremgang på et halvt prosentpoeng i stemmeandel for Sverigedemokraterna for hvert tap på én prosent i lokalbefolkning – en betydelig fremgang på lang sikt.

Politiske strømninger i avfolkningsregioner

To viktige krefter forklarer denne dynamikken. For det første, som mange studier har vist, er det mer sannsynlig at folk som flytter fra periferien til urbane områder, heller til venstre. Når de flytter, vil den gjenværende velgermassen naturlig nok inneholde en større andel konservative enn tidligere. Men sammensetningen av velgermassen er bare én del av historien.

Velgerne i avfolkningsregionene endret også politisk orientering, fra sentrum-venstre til populistisk høyre. Her spilte utvandringen en nøkkelrolle. Når lokalsamfunn mister stadig flere av sine innbyggere i arbeidsfør alder, opplever de en nedbygging av offentlige tjenester – både på grunn av færre innbyggere og et krympende skattegrunnlag. Resultatet er at skoler og sykehus legges ned, offentlig transport innskrenkes og lokale bedrifter stenger.

I tillegg til at livskvaliteten forringes, skaper det en følelse av statustap blant dem som blir igjen, å bo på et sted som så mange velger å forlate. I intervjuene våre med sosialdemokratiske partiledere kom det frem at lokale ordførere følte at de måtte kjempe mot en «kollektiv depresjon».

En av ordførerne sa:

– Vi liker oss her. Men så kommer det noen utenfra og sier at du er mislykket hvis du bor her … så vi kjemper mot den offentlige oppfatningen av hva som utgjør et vellykket individ. Vi må hele tiden jobbe med psykologien til kommunens innbyggere.

Samtidig skaper skuffelsen over de etablerte partiene grobunn for høyreradikale partier.

Forringelse av livskvaliteten

Sentrumspolitikere kan føle seg tvunget til å innta innvandringsfiendtlige holdninger, men hvis de kopierer retorikken til høyreradikale partier, risikerer de å støte fra seg sitt eget grunnfjell.

Vi tror dessuten at det å slå hardt ned på innvandring sannsynligvis vil vise seg å være en lite effektiv politisk strategi i det lange løp. Sverigedemokraternas suksess i regioner som er i ferd med å avfolkes, er delvis et uttrykk for protest mot det politiske establishmentet.

Men når høyrepopulistene først er i posisjon, og står uten klare løsninger på den lokale økonomiske og livskvalitetsmessige nedgangen som utvandringen har satt i gang, vil partiets tillitsvalgte sannsynligvis møte den samme misnøyen blant velgerne som ligger til grunn for deres nåværende suksess.

Ironisk nok er det slik at de problemene som har økt appellen til ytre høyresidens innvandringsfiendtlige ideologier i utkantkommuner – fallende fødselstall, mangel på arbeidskraft og mangel på nye bedrifter og tjenester – lettest kan løses ved å øke innvandringen.

Ved å følge høyrepopulistenes eksempel og stenge grensene, kan partier som ligger nærmere sentrum dømme industrilandene til en politisk dommedagsspiral.

Motsatt kan sentrumspartiene finne ut at det lønner seg å fokusere på de grunnleggende årsakene til befolkningsnedgangen og gjenopprette offentlige tjenester i perifere områder.

Det finnes noen eksempler på at dette allerede skjer. I løpet av de siste årene har svenske myndigheter innført og gradvis utvidet et nasjonalt støttesystem for lokale bedrifter, som dagligvarebutikker, på utsatte og avsidesliggende steder. I 2021 kunngjorde Spania en plan til 11,9 milliarder amerikanske dollar for å avhjelpe mangelen på 5G-telefontilkobling og teknologisk smarte byer i distriktene.

I mellomtiden har Det europeiske landbruksfondet for utvikling av landsbygda satt av over 100 milliarder dollar til tiltak for å støtte landsbygda i budsjettet for 2021-2027.

Slike tiltak kan motvirke en noe paradoksal trend der innvandringsfiendtlige partier har vunnet terreng på steder som er minst berørt av innvandring.

Uansett er det viktig å forstå det komplekse samspillet mellom demografiske endringer og politisk dynamikk når partiene i Europa og USA forbereder seg til viktige valg i år. Det samme gjelder erkjennelsen av at emigrasjon fra landsbygda, som ofte overskygges av innvandringsretorikk, er en nøkkelfaktor i fremveksten av det radikale høyre.

Kronikken er falt i det fri og først publisert på The Conversation

Kronikken er oversatt med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Utrops redaksjon.