Foto: Privat / greenlanemasjid.org
- Håndhilsesak overskygget vellykket forsoning - 25.08.2019
- IslamNet kaster muslimer ut av Islams skjold – igjen - 25.02.2019
Les arndre artikler i serien “Reform i islam”.
Nødvendig med bevissthet om religiøs åpenhet og tankefeil
Trenger islam reform?
Reformarbeidet i islam lever
Det har tidligere vært forsøkt å kontre IslamNet, og denne type miljøer, med akademisk og rasjonell tilnærming – uten at det ser ut til å nå inn. Jeg skal derfor prøve å argumentere så enkelt som mulig, så poengene mine kommer tydelig frem.
IslamNet – skolert til å tenke innenfor egen boks
For det første, hvis andre med muslimsk bakgrunn kritiserer IslamNet offentlig, tar det ikke lange tiden før dette nettstedet inntar den berømte offerposisjonen. «Hvorfor skal muslimer kritisere hverandre offentlig?», er tonen da. Selv kan de åpenbart skyte i både den ene og andre retningen. I sitt siste innlegg i Utrop, publisert den 11. februar, kaster jo IslamNets leder, Fahad Qureshi en stor andel muslimer ut av Islams skjold. Ikke uvant fra den kanten.
IslamNet er skolert i en viss type tankegang. De evner ikke å tenke utenfor denne boksen.
For det andre, IslamNet er skolert i en viss type retning og tankegang. De har ikke lov og evne til å tenke utenfor denne boksen. En god start for å forstå denne dynamikken hadde for eksempel vært å lese Fyrsten av den italienske forfatteren, diplomaten og filosofen Niccolò Machiavelli – han skrev om hvordan religion og Gud skulle brukes til å få innflytelse og makt i samfunnet. Det har opp gjennom historien vært normen, i muslimske som kristne samfunn.
Islam har hele tiden vært dynamisk
For det tredje, det med norsk islam, en versjon av islam tilpasset norske forhold, er ikke noe nytt i det hele tatt. Det har foregått hele tiden. Islamsk praksis og rettstenkning er blitt påvirket av både tid, sted og kulturelle aspekter. Bare se på noen eksempler nedenfor:
I noen land har kjønnslemlestelse av kvinner vært en del av islam, mens det i andre deler av den muslimske verden er helt utenkelig.
Slaveri i den arabiske verden er blitt innlemmet i en islamsk tankegang, selv om profetens lære hadde en klar hensikt i retning av å avskaffe slaveriet. Alle mennesker er like i islam, det er gudsbevissthet som er avgjørende, og ingen mennesker har lov til å undertrykke en bror eller søster. Det er hele poenget med å se sine medmennesker som søsken, og dermed likeverdige. Men når egeninteressen for å fortsette med slavehold var så stor, ble det avgjørende.
I Jemen og Afghanistan har det vært flere tusen års lange tradisjoner for at eldre menn gifter seg med jentebarn. Dette har blitt sett på som en naturlig del av islam. På samme måte har konseptene pir (en spirituell leder i sufismen) og murid (en person under spirituell opplæring) gått veldig langt i Pakistan og India. Det med at folk kysser og forguder sin pir har ikke noe hold i islam, men mer i den persondyrkende pakistanske kulturen. Det har dog også blitt en del av islamsk lære med tiden.
Så kort oppsummert, islam har hele tiden blitt påvirket av lokale og kulturelle forhold – også på positivt vis.
Det å følge islam handler ikke om å leve som på 600-tallet, men om å følge de prinsippene og verdiene Koranen forfekter. Imam Shafi ga for eksempel ulike fatwaer i Kairo og Baghdad, nettopp med utgangspunkt i de lokale kulturelle normene.
Tolkninger kan både fornye og forvrenge islam
Faktumet er at anerkjente salafilærde ser på barelwilærde som gravtilbedere, og enkelte har til og med skrevet at de bør elimineres. Hvilken takhøyde for «intern» diskusjon snakker Fahad Qureshi om i sitt innlegg her? De anerkjenner ikke hverandres lærde, ber ikke bak hverandre og har omtalt hverandre som «djevelens hær» osv.
Koranen og sunnah (hadith-bøkene) er grunnlaget for islam, men det er mennesker som tolker. Tolkningene vil derfor alltid være påvirket av de menneskelige tilbøyelighetene til å ivareta sine egne interesser og tilpasse i retning det som passer en best. Det er derfor vi finner tolkninger som for eksempel sier at en som forlater islam skal drepes – når Koranen og Sunnah primært sier det motsatte.
