Foto: Illustrasjonsfoto: Utrop
– Jeg må si jeg er sjokkert over at dette forslaget kommer fra en Arbeiderpartiet-regjering, sier Hanne Glemmestad til FriFagbevegelse.
Hun er instituttleder ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Innlandet.
Regjeringen har foreslått å fjerne flyktningers rett til sosialhjelp og bostøtte de fem første årene de er i Norge. I stedet skal en ny integreringsstønad erstatte dagens ordninger.
For mange nyankomne flyktninger vil det bety lavere utbetalinger enn i dag.
– Påfører mennesker fattigdom
Glemmestad mener forslaget først og fremst fremstår som et innvandringsregulerende tiltak.
– Om stønaden er ment å regulere innvandringen, må det løses på en annen måte enn å påføre mennesker fattigdom. Det finnes ikke forskning som sier at fattigdom er en god motivasjon for å jobbe, sier hun.
Hun advarer mot at forslaget vil ramme mennesker som allerede står i en sårbar situasjon.
– Å frata noen mulighet til å søke sosialhjelp, er det samme som å be dem om å gå i matkøen, sier Glemmestad.
Advarer mot A-lag og B-lag
Flere forskermiljøer har advart mot at forslaget kan skape et todelt velferdssystem.
Universitetet i Innlandet mener forslaget bryter med den norske velferdsstatsmodellen.
– Det legges opp til to parallelle systemer, et A-lag og et B-lag. De som har rettigheter, og de som ikke engang får lov til å søke, sier Glemmestad.
Hun mener regjeringen heller bør se på hvordan arbeidslivet kan bli mer inkluderende.
– Hvis overgangen til arbeid er det viktigste, må en se på hvor inkluderende arbeidsmarkedet faktisk er. Et tiltak kan være at arbeidsgivere får dekt noe av lønnskostnadene for en periode, sier hun.
Det finnes ikke forskning som sier at fattigdom er en god motivasjon for å jobbe.
– Utdanning er ekstremt effektivt
Også Anne Britt Djuve ved OsloMet er kritisk. Hun leder Institutt for sosialfag og mener forslaget bør skrotes.
– Vi er opptatt av at vi skal ha best mulig integreringspolitikk, men det betyr ikke at vi trenger å legge til side måten vi har jobbet på fram til nå, sier Djuve.
Hun peker på at Norge er blant landene i Europa med høyest sysselsetting blant flyktninger og innvandrere.
Djuve mener det finnes bedre tiltak enn å redusere rettigheter.
– Det som har vist seg som et ekstremt effektivt tiltak, er å sørge for at innvandrere får tatt utdanning i Norge. Det kan for eksempel være språk- og fagopplæring i parallelle løp, sier hun.
Departementet: Skal lønne seg å jobbe
Statssekretær Kjetil Vevle i Arbeids- og inkluderingsdepartementet forsvarer forslaget.
Han skriver i en e-post til FriFagbevegelse at for få personer med flyktningbakgrunn er i arbeid i dag.
– Vi har et system hvor ytelsene er så høye at det for mange ikke lønner seg å jobbe, skriver Vevle.
Departementet skal nå gå gjennom høringssvarene og vurdere hvordan forslaget kan justeres.
