Foto: Benson KUA/Flickr
- NIM: Skeive mangler egen menneskerettighetskonvensjon - 18.06.2026
- Utrops utgave 24 – 2026 er ute nå! - 18.06.2026
- Forside av utgave 24-2026 - 18.06.2026
Skeive personer har ikke et eget internasjonalt menneskerettighetsvern slik kvinner, personer med funksjonsnedsettelser og etniske minoriteter har. Det slår Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) fast i rapporten Skeiv rett.
Rapporten gir en oversikt over hvordan menneskerettighetene til lhbti+-personer har utviklet seg gjennom de siste tiårene, og peker på at vernet i stor grad har vokst fram gjennom domstolsavgjørelser og tolkninger av eksisterende menneskerettighetskonvensjoner.
– Lhbti+-personer har ikke noe eget menneskerettslig instrument som gir vern på bakgrunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet på tilsvarende måte som flere andre utsatte og historisk diskriminerte grupper, skriver NIM i rapporten.
Har utviklet seg gjennom rettspraksis
Mens kvinner er beskyttet gjennom FNs kvinnekonvensjon, og personer med funksjonsnedsettelser gjennom FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, finnes det ingen tilsvarende internasjonal konvensjon for skeive.
I stedet har rettsvernet blitt utviklet gjennom tolkninger av blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FNs menneskerettighetskonvensjoner.
Ifølge rapporten har særlig Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) spilt en sentral rolle. Gjennom en rekke avgjørelser har domstolen slått fast at diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet kan være i strid med menneskerettighetene.
NIM peker på at utviklingen har skjedd gradvis siden 1980-tallet, og at rettighetene til skeive i dag omfatter vern mot diskriminering, hatefulle ytringer, vold og overgrep, samt rettigheter knyttet til kjønnsidentitet.
Fragmentert vern
Samtidig mener NIM at denne utviklingen har en bakside.
Fordi rettighetene er utviklet gjennom enkeltavgjørelser fra domstoler og menneskerettighetsorganer, framstår vernet som fragmentert og mindre tilgjengelig enn for grupper som har egne konvensjoner.
– Det nærmere innholdet i skeives menneskerettslige vern er fragmentert og vanskelig tilgjengelig, heter det i rapporten.
NIM understreker også at utfordringene varierer mellom ulike grupper innenfor lhbti+-befolkningen, og at det derfor kan være vanskelig å gi ett samlet bilde av rettighetsvernet.
Ønsker mer kunnskap
Formålet med rapporten er å øke kunnskapen om hvilke menneskerettigheter skeive har, og hvilke forpliktelser norske myndigheter har til å beskytte disse rettighetene.
Rapporten gjennomgår blant annet vern mot diskriminering, hatefulle ytringer, retten til kjønnsidentitet og beskyttelse mot vold og overgrep.
NIM understreker at menneskerettighetene er universelle og gjelder alle mennesker, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Samtidig peker institusjonen på at rettsutviklingen på området fortsatt pågår, både internasjonalt og i Norge.
