En ny undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser at de fleste nordmenn støtter skeives rettigheter, men at mange fortsatt observerer hets og negative holdninger mot LHBT+-personer. Foto: Benson KUA/Flickr
Dagens vern bygger kun på tolkning av eksisterende rettigheter, mener Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i en fersk rapport.
Dagens vern bygger kun på tolkning av eksisterende rettigheter, mener Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i en fersk rapport.
En ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag fra NIM viser at holdningene til skeive i Norge i hovedsak er positive. Samtidig avdekker undersøkelsen at negative holdninger fortsatt er utbredt i deler av befolkningen.
Mer enn én av fem respondenter sier seg enige i påstanden om at kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt. Personer som ikke har skeive i sin nære omgangskrets, uttrykker gjennomgående mer negative holdninger til skeive enn dem som kjenner skeive personer godt.
Mange observerer hets
Undersøkelsen viser også at hets mot skeive fortsatt er et betydelig samfunnsproblem. Fire av ti nordmenn oppgir at de har observert hets eller hatprat rettet mot skeive i løpet av det siste året. Blant dem som har skeive venner eller familiemedlemmer, er andelen hele 50 prosent.
De fleste observasjonene skjer på nett og i sosiale medier, men også i private sammenhenger og i det offentlige rom. Homofile og transpersoner er gruppene som oftest nevnes som mål for hetsen.
Kunnskap og kontakt gir mer positive holdninger
NIM peker på at personlig kontakt ser ut til å ha betydning for holdningene. Respondenter som kjenner skeive personer, rapporterer generelt mer positive syn på skeive og deres rettigheter enn dem som ikke gjør det.
Ifølge NIM viser funnene at arbeidet mot diskriminering og for like rettigheter fortsatt er viktig, til tross for at Norge regnes som et av verdens mest inkluderende land for skeive.
Fakta:
40 prosent har observert hets eller hatprat mot skeive det siste året.
Over 20 prosent mener kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt.
Personer som kjenner skeive, har gjennomgående mer positive holdninger.
Sosiale medier er den vanligste arenaen for hets mot skeive.
Skeive mangler egen menneskerettighetskonvensjon
Skeive personer er ikke omfattet av en egen internasjonal menneskerettighetskonvensjon på samme måte som kvinner, personer med funksjonsnedsettelser og enkelte andre utsatte grupper.
I rapporten Skeiv rett (2023) viste Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til at rettighetsvernet for lhbti+-personer i stor grad er utviklet gjennom rettspraksis og tolkninger av eksisterende menneskerettighetskonvensjoner.
Ifølge NIM har særlig Den europeiske menneskerettsdomstolen bidratt til å styrke vernet mot diskriminering, hatefulle ytringer, vold og overgrep på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet.
Samtidig påpekte NIM at vernet kan framstå som fragmentert og mindre tilgjengelig enn for grupper som har egne internasjonale konvensjoner. Rapporten ble utarbeidet for å gi en samlet oversikt over skeives menneskerettigheter og myndighetenes ansvar for å beskytte dem.