Hjem 2026 Utg 41-22.10.2026 De går dit hjelpeapparatet ikke alltid når – nå hedres Bydelsfedrene

De går dit hjelpeapparatet ikke alltid når – nå hedres Bydelsfedrene

Bydelsfedrene bruker egne erfaringer og kunnskap til å bygge broer mellom familier, lokalmiljøet og offentlige tjenester. Foto: Bydelsfedre Norge
Foto: Privat
En samtale på gata, hjelp til å forstå offentlige tjenester eller støtte til en far som ikke vet hvor han skal henvende seg. Bydelsfedrene jobber tett på menn og familier som det ordinære hjelpeapparatet ikke alltid når. Nå har arbeidet fått ny oppmerksomhet etter at organisasjonen mottok «Annerledes og stolt!»-prisen.
En samtale på gata, hjelp til å forstå offentlige tjenester eller støtte til en far som ikke vet hvor han skal henvende seg. Bydelsfedrene jobber tett på menn og familier som det ordinære hjelpeapparatet ikke alltid når. Nå har arbeidet fått ny oppmerksomhet etter at organisasjonen mottok «Annerledes og stolt!»-prisen.

Bydelsfedre Norge løfter denne uken fram hva de frivillige fedrene faktisk gjør i lokalmiljøene.

«De går ut i gatene, hjelper familier med å forstå systemet, skaper trygghet for ungdommen og lytter når noen trenger det», skriver organisasjonen i et innlegg på Facebook.

Bak beskrivelsen ligger en modell der frivillige fedre, hovedsakelig med minoritetsbakgrunn, får opplæring før de går inn som brobyggere mellom familier, nærmiljøet og offentlige tjenester.

76 bydelsfedre med bakgrunn fra 24 land

Ifølge Bydelsfedre Norge har organisasjonen nå 76 bydelsfedre med bakgrunn fra 24 land. Til sammen snakker de 22 språk i tillegg til norsk og engelsk.

Før de blir bydelsfedre, gjennomgår mennene et opplæringsprogram på mellom 10 og 17 moduler. Der lærer de blant annet om familie, barneoppdragelse, helse og det norske samfunnet. Tanken er at de etterpå kan bruke både denne kunnskapen og egne erfaringer til å hjelpe andre menn.

– Målet er at den enkelte mann skal få innflytelse og kontroll på sitt eget liv, slik at han lettere kan ta beslutninger som er riktige for ham selv og familien, skriver Bydelsfedre Norge om arbeidsmetoden.

Organisasjonen har lokale grupper i bydelene Alna, Østensjø og Gamle Oslo, i tillegg til Moss og Askøy.

Oppsøker menn der de befinner seg

Arbeidet foregår ikke bare gjennom organiserte møter. Bydelsfedrene driver også oppsøkende arbeid.

I Moss har fedrene blant annet reist mellom Moss og Oslo på trygghetsskapende runder. Der oppsøker de ungdom og menn, tar initiativ til samtaler og forsøker å være tilgjengelige på steder der folk møtes.

Dette kan være særlig viktig for menn som av ulike grunner ikke selv oppsøker offentlige tjenester eller frivillige hjelpetilbud.

Bydelsfedrene skal ikke erstatte fagfolk eller offentlige tjenester. Rollen er i stedet å være en døråpner og brobygger. De kan forklare hvordan systemet fungerer, vise videre til riktig tjeneste og bidra til at kontakten mellom familier og hjelpeapparatet blir enklere.

Skal styrke fedrenes rolle

Et sentralt mål er også å få flere fedre sterkere inn i barnas hverdag. Organisasjonen ønsker blant annet å trygge menn i foreldrerollen og øke fedrenes deltakelse i barnas liv.

I Moss beskriver kommunen bydelsfedrene som brobyggere mellom minoritets- og majoritetsmiljøer. De deltar i lokale aktiviteter og medvirkningsprosesser og har samtaler med barn, unge og familier. Målet er blant annet bedre samarbeid mellom familier, nærmiljø, skoler, barnehager og lokale myndigheter.

Moss kommune inngikk tidligere samarbeid med Bydelsfedre Norge med et uttalt mål om å forebygge utenforskap blant barn og unge ved blant annet å styrke fedrenes deltakelse i barnas hverdag.

Har fått støtte til videre arbeid

Arbeidet har også fått økonomisk støtte. Sparebankstiftelsen DNB tildelte Bydelsfedre Norge 900.000 kroner i 2025 til koordinering av innsatsen i Moss og Gamle Oslo.

I Moss er det denne våren utdannet et nytt kull bydelsfedre. Kommunen opplyste i april at 17 frivillige var sertifisert, mens en senere oversikt fra kommunen oppgir 19 utdannede bydelsfedre.