Hjem Nyheter UDI åpner for Damaskus som internflukt – går imot UNHCRs råd

UDI åpner for Damaskus som internflukt – går imot UNHCRs råd

UDI åpner for at Damaskus i enkelte asylsaker kan vurderes som et internt fluktalternativ. (Illustrasjonsfoto)
Foto: Felton Davis
Nye regler kan få betydning for syrere som søker beskyttelse i Norge. Samtidig er norske myndigheter og FNs flyktningorgan uenige om et sentralt spørsmål.
Nye regler kan få betydning for syrere som søker beskyttelse i Norge. Samtidig er norske myndigheter og FNs flyktningorgan uenige om et sentralt spørsmål.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har fastsatt en ny retningslinje for behandlingen av asylsøknader fra Syria. Retningslinjen, UDI 2026-006, ble fastsatt 25. september og erstatter den tidligere praksisen fra 2021.

Et viktig punkt er såkalt internflukt. Det betyr at en person som ikke kan vende tilbake til hjemstedet sitt, likevel kan få avslag dersom myndighetene mener personen kan bo trygt et annet sted i hjemlandet.

UDI åpner nå for at Damaskus kan være et slikt alternativ. I enkelte saker kan også andre deler av Syria bli vurdert.

Damaskus kan bli alternativet

For at UDI skal kunne vise en søker til Damaskus eller et annet område, må stedet etter direktoratets vurdering være trygt og tilgjengelig. UDI må også vurdere om personen eller gruppen som utgjør en trussel mot søkeren, kan følge etter til det nye området.

Det betyr at en syrer som risikerer forfølgelse på hjemstedet, ikke nødvendigvis får beskyttelse i Norge dersom UDI mener personen kan slå seg ned et annet sted i Syria.

Retningslinjen legger likevel opp til individuelle vurderinger. Syrisk statsborgerskap eller bosted alene skal derfor ikke avgjøre utfallet av en asylsøknad.

– Utfallet skal fortsatt avgjøres individuelt – ikke av syrisk statsborgerskap alene, i følge UDI.

UDI og UNHCR vurderer saken ulikt

På dette punktet går UDI en annen vei enn FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR.

UNHCR har ment at situasjonen i Syria fortsatt gjør det problematisk å avslå søknader om internasjonal beskyttelse med henvisning til at personen kan flytte til en annen del av landet. UDI viser selv til denne forskjellen i den nye praksisen.

Kvinner og barn skal vurderes individuelt

Den nye retningslinjen peker på flere grupper som kan være særlig utsatt.

Blant dem er kvinner uten et beskyttende nettverk, sårbare barn, religiøse minoriteter, kurdere, drusere, alawitter og personer som har kritisert overgangsmyndighetene. Risikoen skal vurderes ut fra forholdene i den enkelte saken.

For LHBTI-personer og personer som risikerer tvangsekteskap, er spørsmålet om de har en velbegrunnet frykt for forfølgelse sentralt.

Palestinske flyktninger fra Syria får en egen vurdering. Dersom de tidligere har fått hjelp eller beskyttelse fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, må UDI undersøke hvorfor denne hjelpen eventuelt har opphørt. I enkelte tilfeller kan det gi rett til flyktningstatus.

Alvorlige forhold i Syria

Den nye praksisen kommer samtidig som situasjonen i Syria fortsatt beskrives som ustabil.

UNHCR opplyser at millioner fortsatt er internt fordrevet, og at store deler av landet sliter med ødelagt infrastruktur og omfattende humanitære behov. Organisasjonen arbeider blant annet med bolig, dokumenter, grunnleggende tjenester og støtte til personer som vender tilbake.

Få syrere fikk opphold før den nye retningslinjen

Utrop skrev i august at UDI fra januar til juli 2026 hadde realitetsbehandlet 112 asylsaker fra syriske statsborgere.

16 av disse endte med positivt vedtak, mens 96 fikk avslag. Tolv ble anerkjent som konvensjonsflyktninger, to fikk annen flyktningstatus og to fikk opphold på humanitært grunnlag.