Foto: Elin Eike Worren / Frp
På landsstyremøtet 17. oktober varslet FrP-leder Sylvi Listhaug en rekke tiltak. Som Utrop tidligere har omtalt, ønsker hun blant annet å begrense familiegjenforening, opprette asylmottak i tredjeland og gjøre det vanskeligere å få permanent opphold og statsborgerskap.
I talen koblet Listhaug innvandring til kulturkonflikter og manglende integrering. Hun hevdet at utfordringene ved innvandring handler om mer enn offentlige utgifter:
– Det er importen av en middelaldersk kultur og verdier som ikke hører hjemme i Norge, sa hun.
Trekker fram hijab, Somalia og Afghanistan
Listhaug knyttet klankultur til at familien og slekten blir viktigere enn loven og samfunnet. Hun beskriver kontroll over jenters og kvinners klær, omgangskrets og valg av ektefelle som konsekvensene av klankultur og sosial kontroll, og krever kartlegging av kriminelle klaner i Norge.
Hun nevner også hijab og barn med foreldre fra Somalia og Afghanistan. Budskapet er at alle skal ha frihet over egen kropp og eget liv, samtidig som voksne skal kunne velge å bruke hijab. Landeksemplene og omtalen av hijab gir dermed denne delen av talen en tydelig forbindelse til muslimske miljøer.
Framstiller innstramming som beskyttelse
Listhaug framstiller samtidig politikken som et vern om innvandrere som arbeider, bidrar og følger norske lover. Hun viser særlig til mennesker som kom til Norge for å slippe det hun omtaler som «religionens og klankulturens åk».
Hun hevder at disse innvandrerne også rammes av utrygghet og mislykket integrering. Begrunnelsen for innstrammingene er dermed både økonomisk og kulturell, samtidig som hun uttrykkelig inkluderer «integrerte innvandrere» blant dem politikken skal beskytte.
Vil fortsatt ha arbeidsinnvandring
Arbeidsinnvandring får ingen egen behandling i FrPs Listhaugs tale. For den største innvandringen til Norge skjer i dag gjennom arbeidsinnvandring. 149 421 personer innvandret til Norge på grunn av arbeid i de ti årene 2016–2025, ifølge SSB. Familiene deres kommer i tillegg.
FrPs partiprogram for 2025–2029 viser at FrP fortsatt ønsker å rekruttere mennesker fra utlandet.
Programmet slår fast at Norge trenger kvalifisert arbeidskraft. Partiet ønsker kontrollert arbeidsinnvandring og vil gjøre det enklere for bedrifter å hente nødvendig spisskompetanse utenfor Norge og EØS når kompetansen ikke finnes her.
Vil flytte asylbeskyttelsen ut av Norge
FrP vil som hovedregel stanse muligheten til å få opphold ved å søke asyl ved den norske grensen, men åpner for beskyttelse til mennesker på flukt fra nærområdene.
Partiet vil sende asylsøkere til sentre i utlandet og gi dem som får beskyttelse, opphold i et trygt tredjeland. Programmet tar også til orde for å stanse mottaket av kvoteflyktninger inntil partiet mener integreringsarbeidet er under kontroll.
Regjeringen har foreslått 100 kvoteflyktninger for 2027, samme antall som i 2026.
I talen varslet Listhaug kraftige begrensninger i familiegjenforening, strengere inntektskrav og innstramminger i permanent opphold og statsborgerskap, noe som regjeringen allerede har innført eller holder på.
Regjeringen har gjort en strengere innvandringspolitikk til en uttrykkelig prioritering. I Støres Planen for Norge går de inn for skjerpede vilkår for familieinnvandring, styrket returarbeid og økt internasjonalt samarbeid om nye løsninger. Flere av områdene Listhaug løfter fram, står dermed allerede på regjeringens arbeidsliste.
Dyrere å få familien til Norge
Fra 1. februar 2025 ble inntektskravet til personen i Norge hevet fra 2,7 til 3,2 ganger folketrygdens grunnbeløp. UDI oppgir nå et krav til framtidig inntekt på 436.957 kroner før skatt for søknadene som omfattes av endringen.
Stortinget ba dessuten 7. mai 2026 regjeringen øke kravet videre, til minst fire ganger grunnbeløpet. Dette er et vedtak regjeringen skal følge opp videre.
Ap undersøker også asylsentre i utlandet
Asylsentre utenfor Norge er et sentralt Frp-krav. Men justisminister Astri Aas-Hansen har også åpnet for å undersøke slike løsninger gjennom nordisk samarbeid.
I et innlegg publisert 20. mai skrev hun at regjeringen vil vurdere både retursentre, asylsentre og andre ordninger med trygge tredjeland. Hun varslet samtidig flere innstramminger:
– Vi vil foreta ytterligere innstramminger i innvandringspolitikken.
Ministeren understreket at en eventuell modell måtte bygge på konkrete avtaler og holde seg innenfor Grunnloven, menneskerettighetene og folkeretten. Hvilke personer og land som skulle omfattes, var fortsatt uavklart.
Det er samtidig en vesentlig forskjell mellom retursentre og asylsentre. Retursentre gjelder personer uten lovlig opphold som skal returneres, mens asylsentre kan innebære at beskyttelsessøknader behandles utenfor Norge. Regjeringen har støttet europeisk arbeid som åpner for retursentre i tredjeland, og har også åpnet diskusjonen om asylsentre.
Foreslår bare 100 kvoteflyktninger
Regjeringens budsjettforslag viser dessuten hvor begrenset den organiserte overføringen av flyktninger skal være. For 2027 foreslår den 100 kvoteplasser, det samme antallet som i 2026.
