– I tillegg til språket er det slik at det i mange land er uvanlig at foreldre møtes for å ta ansvar, sier Bijan Gharakhani, skriver Drammens Tidende.
– Det ligger ikke i våre samfunn. Mange er ikke vant til slikt, og trenger tid for å lære at her er det selvsagt med deltakelse. Utlendinger som kommer til Norge må lære en masse nytt.
Høgskolen i Buskerud setter nå fokus på temaet om fremmedspråklige i skolen.
Flyktning. Bijan Gharakhani kom med familien til Norge som flyktning fra Iran i 1987.
– Overgangen fra å bo i Teheran med 16 millioner innbyggere til Skotselv med noen hundre, var kjempestor. Jeg så at det norske samfunnet ville gi meg en sjanse. Jeg ble tilbudt et nytt liv i et kristent land. Et land som tok bedre vare på meg enn mitt hjemland.
– Da ble det naturlig for meg å arbeide for dette landet. Jeg ville vise at jeg kunne bidra med noe som takk for den sjansen jeg fikk her.
– Den første tiden var vanskelig, men vi fikk gode naboer og var selv åpne. Språket er det viktigste. Den første tiden leste jeg norsk åtte – ti timer hver dag. Etter fem måneder kunne jeg gjøre meg forstått. Da begynte det nye livet i dette landet for alvor.