Gir migrasjon kvinnene makt?

Den typiske migranten er ikke lenger en mann. Og kvinner er ikke lenger mannens påheng. Migrasjonen er blitt feminisert i det siste. Flere og flere kvinner reiser ut på egen hånd for å finne arbeid. Men på grunn av den dominerende forestillingen om innvandrerkvinnen som passiv, undertrykt og tvangsgiftet, har migrantkvinnenes utsatte situasjon på arbeidsmarkedet fått lite oppmerksomhet, kritiserer flere forskere i det danske forskningsmagasinet Forum for køn og kultur.

94,5 millioner eller nesten halvdelen (49,6 prosent) av alle migranter i verden er i dag kvinner. I en del land er det faktisk kvinnene som reiser ut, mens mennene blir hjemme. I Filippinene forlater dobbelt så mange kvinner enn menn landet, i Indonesia og Sri Lanka tre ganger så mange. Det er spesielt kvinnenes andel blant afrikanske migranter som øker, ifølge FN-tall som ble lagt fram for få måneder siden.

Migrasjon byr på store muligheter for kvinnene, påpeker forskerne. Mange kvinner migrerer som protest mot kvinneundertrykkelse. De reiser ut for å forsørge familien og er dermed med på å bekjempe fattigdom. Selv om kvinner tjener mindre enn menn, sender de en større del av sin inntekt hjem til landsbyen, påpeker Helen Schwenken fra Institutt for Sosialvitenskap ved Universitetet i Kassel (Tyskland).

Kvinner som reiser ut er ofte positive rollemodeller og påvirker kvinnesynet hjemme. Migrasjon kan være veien til en sterkere økonomisk og sosial posisjon for kvinnene og gir dem makt, påpeker Schwenken.

Mulighetene er store, men det er også risikoene: Sjansen for å bli utbyttet er større for kvinner enn for menn. Kvinner som reiser alene er lettere ofre for menneskesmuglere. Og de fleste må nøye seg med dårlig betalte jobber, blant annet som tjenestepiker.

Tjenestepiker? Ordet høres avleggs ut, men det er en global trend at flere og flere velstående familier ansetter hushjelper fra lavprisland. De fleste kvinnelige migranter i Europa jobber som “tjenestepike” eller “hushjelp” ifølge Bridget Anderson fra Oxford Universitys forskningsprogram om migrasjon, COMPAS.

Mange av disse kvinnelige migrantene får en arbeidstillatelse som binder dem til én bestemt arbeidsplass:
– Det betyr at de er lettere ofre for utbytting i form av lang arbeidstid og ekstremt lave lønninger, fordi de risikerer å miste oppholdstillatelsen hvis de klager, sier hun.

I det danske forskningsmagasinet leser vi ikke noe om forholdene i Norge. Men vi kan skimte en lignende utvikling her. I fjor sørget en masteroppgave i sosiologi at aupair-ordningen skapte furore. Marianne Hovdan fant ut at mange nordmenn misbruker aupairer som billig arbeidskraft. Disse aupairene passer barn og steller hus, har ikke regulert arbeidstid eller rett til gratis språkopplæring. De er til stede 24 timer i døgnet, men får ikke lønn – bare lommepenger. Mange aupairer er fra Filippinene. Hjemme har mange av dem egen familie og barn som de bare får se et par ganger i året. Derfor snakker sosiolog Lise Widding Isaksen om “organisert morstyveri”.

– Der er viktig å innse at en del av den såkalt illegale innvandring i EU er fostret av en etterspørsel etter kvinnelig arbeidskraft i en pleiesektor som vi ikke selv kan tilfredsstille, mener Helen Schwenken. Andre strukturelle forhold som fremmer denne utviklingen er nedbyggingen av velferdsstaten som førte til en knapphet på offentlige tjenester. Mange familier er skviset i tidsjaget mellom jobb og familieliv.

Denne utviklingen er det meget få, som har øye for i Europa, kritisere forskere:
– Vår forestilling om en innvandring hvor hustruen reiser opp til en arbeidende ektefelle betyr at vi har ignorert den spesifikke kvinnelige migrasjonen, sier forsker Sabah Chaïb til Forum for køn og kultur.

– Et mer nyansert bilde av innvandrerkvinner er viktig fordi det kan medvirke til å sette en ny politisk dagsorden. En dagsorden som kan være med å bekjempe misbruk av tjenestepiker ved en styrket arbeidsmarkedslovgivning på området, sier Helen Schwenken.
I så fall kan faktisk migrasjon gi kvinner makt.