Vold mot barn underrapportert problem

– Hver morgen tenker jeg: Gud beskytt meg, hva skal skje i dag, har han våknet, er han på jobb?

14 år gamle ”Fatima” har en tøff hverdag. Hun er en av mange som lever med en voldelig far. Nå har hun selvmordstanker. Hun vil ikke stå fram med navn eller bilde.

– Det er rart hjemme. Å se personen jeg blir jult opp av hver dag og late som om ingenting har skjedd, er veldig vanskelig. Jeg kan ikke vise aggresjon og sinne, forteller hun.

Å se personen jeg blir jult opp av hver dag og late som om ingenting har skjedd, er veldig vanskelig.

Skjulte problemer
Kulturen til Fatima, som er norsk-pakistaner, spiller en vesentlig rolle for hennes atferd. Det er uakseptabelt for hennes far at muslimske jenter skal si noe imot sine foreldre.

– Ifølge min far skal jeg ikke vise mine følelser og bare finne meg i det han gjør mot meg. Ved å opptre som en dukke som ikke sier noe, føler noe eller gjør noe holder jeg meg unna voldelige episoder, sier 14-åringen.

Lone Alice Johansen ved krisesentersekretariatet i Oslo bekrefter problemet med hemmelighold. Mørketallene er høye fordi man ikke har gode omfangsundersøkelser eller statistikk på området vold mot barn. Volden foregår innenfor husets fire vegger og er tabubelagt. Derfor er det mange tilfeller av vold mot barn som aldri kommer frem i lyset, forteller hun.

– Barna blir usynlige fordi vold mot barn er et underrapportert problem. Mens volden er skjult og tilslørt for omverdenen, blir den for mange barn sentrum i deres liv, sier Johansen.

Ekle tanker
Juleferien 2010 satte uhyggelige spor hos Fatima. Volden var ekstra hensynsløs, så ille at hun den senere tid har hatt ønske om å ta sitt eget liv.

– Fremtiden ser ikke noe lys ut for meg. Jeg har allerede fått beskjed om at jeg ikke kan studere i utlandet eller gifte meg med den jeg ønsker. Når jeg ikke har noe å se frem til, er selvmord eneste løsning jeg ser, sier Fatima.

– Har du sagt ifra til noen andre om dette?

Det kan jeg ikke gjøre fordi jeg er redd for hvilke følger det kan få. I og med at jeg har pakistansk bakgrunn, er det ikke vanlig å snakke om problemer man har hjemme. Jeg vet ikke hvordan min far ville reagert hvis jeg hadde prøvd å søke hjelp, forteller Fatima.

Tove Smaadahl, daglig leder ved krisesentersekretariatet mener det ikke finnes ett svar på hvorfor kvinner som er utsatt for vold ønsker å ta sitt eget liv. Det er nødvendig å minne om det store mangfold av kvinner man finner blant dem som tar kontakt med et krisesenter.

– Det å leve under trusler om mishandling og død er mange ganger det som utløser et ønske om å dø, sier Smaadahl.

Anmerkning fra redaksjonen: “Fatima” har etter at saken ble skrevet tatt kontakt med helsesøster og får hjelp med sine problemer.

FAKTABOKS

Høyesterett støtter ofrene
Å være vitne til at far bruker vold mot mor er like alvorlig for barnet som når barnet selv blir slått. I august i fjor fastslo Høyesterett denne kunnskapen i en ny tolkning av straffelovens paragraf om familievold (§219). 

I Høyesterett ble en mann dømt til å betale barnet sitt oppreisning for terrorisering av familien. De psykiske skadevirkningene hos barnet var omfattende og åpenbare. Det sentrale i høyesterettsdommen var at barnet var vitne til, eller i ettertid fikk vite, at mannen utsatte moren for psykisk og fysisk vold, og at dette er straffbart.

FAKTABOKS

Eksempler på årsaker til at vold i familien ikke anmeldes:

* Barnet kjenner overgriper. Forgår i nære relasjoner
* Tabubelagt
* Mangler kunnskap om egne rettigheter
* Skyld og skam
* Manglende tillit til at noen kan hjelpe
* Redsel for negative konsekvenser
* Trussel fra gjerningsmannen

– Foreldre trenger veiledning

Vi har har strenge lover mot vold mot barn i Norge. Flerkulturelle barn er mer utsatt.

– Grunnen er at foreldrene ofte kommer fra land der det er lov eller akseptert å slå barna sine. Barneombudet ønsker at alle kommuner skal tilby flerkulturell foreldreveiledning. Vi må hjelpe foreldre til å tenke annerledes, ikke bare fortelle at vold mot barn i Norge, er ulovlig, sier Camilla Kayed, seniorrådgiver i Barneombudet.

Kayed forteller at jenter med minoritetsbakgrunn ofte redde for å søke hjelp hvis de blir utsatt for fysisk vold i hjemmet.

– De frykter gjerne konsekvensene. Derfor holder de ut med det som skjer hjemme. Vi vil at alle barn som er utsatt for vold, skal ta kontakt med barnevernet eller snakke med helsesøster på skolen, som kan veilede dem videre. De kan også ringe alarmtelefonen for barn på 116 111, fortsetter Kayed.