Anker ikke nazi-flagg frifinnelse

Høyesterett tar ikke opp naziflagg-saken, etter bestemmelse fra statsadvokaten. Flere uttrykker bekymring over beslutningen,
Statsadvokaten anker ikke dommen der tre menn ble frikjent for å henge opp naziflagg i Kristiansand. Ordføreren vurderer å ta saken til Stortinget.

Flagg og bannere med hakekors og teksten «Vi er tilbake!» ble hengt opp ulike steder i byen i april 2018.

Nå har Statsadvokatene i Agder besluttet at de ikke kommer til å anke saken til Høyesterett, og mener lagmannsrettens vurderinger er grundige, ifølge NRK.

– Statsadvokaten har etter en totalvurdering og under noe tvil kommet til at lagmannsrettens dom ikke skal ankes til Høyesterett. Det skriver førstestatsadvokat Erik Erland Holmen i en pressemelding.

Overrasket over dommen

Ordføreren i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland (Ap), trodde dommen ville bli anket til Høyesterett.

– Jeg har vanskelig for å forstå at dette er lovlig, sier han til NRK.

Nå skal han ta en vurdering på om dette er noe han vil ta opp mot Stortinget.

– Dette kommer vi til å se om vi skal forfølge.

– Lovendring er veien videre

Audun Myhre ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, et av stedene hvor nazi-symbolene ble hengt, mener man burde ha anket opp til Høyesterett.

Han ser for seg at veien videre er å jobbe politisk for en lovendring.

– Det er mange som opplever dette som en hatefull ytring som rammes spesifikke grupper i samfunnet. Derfor må man se på om lovverket må justeres slik at denne typen handlinger ikke lenger blir tillatt, sier Myhre.

Kunnskapsløst vedtak

I en kronikk i Aftenposten er også Sindre Bangstad, Hasti Hamidi, Ervin Kohn, Thee Yezen Al-Obaide og Rune Berglund Steen, samtlige tilknyttet det antirasistiske miljøet, sterkt uenige i beslutningen.

– Lagmannsretten erklært at det i ytringsfrihetens navn nær sagt er fritt frem for enhver som måtte ønske å bruke rasistiske symboler på offentlig og privat grunn. Dommen illustrerer hvor galt det kan gå når ytringsfriheten overordnes ethvert annet prinsipp og når kunnskaper om hvordan nazistiske propagandasymboler fungerer før og nå, attpåtil synes fraværende.