Familie i krise

"Lala": i likhet med mange andre etiopiske papirløse kan hun ikke vende hjem. – Til det er situasjonen for farlig, sier hun.
Foto: Claudio Castello
Tsinat Endalkachew (26) og hennes familie er i en fortvilet situasjon. Ektemannen har fått avslag på familiegjenforening og innreiseforbud i Norge. 

Fra og 15. mars skal alle etiopiske asylsøkere med avslag ut av Norge, har norske myndigheter bestemt. Vedtaket får konsekvenser for mange familieskjebner. Endalkachew-familien, som bor i Oslo, skal splittes opp.

Saken går tilbake til 2001, da Tsinat og hennes daværende kjæreste flyktet fra Etiopia til Norge. Begge var henholdsvis 16 og 17 år gamle, og søkte om asyl sammen. Tsinat fikk bli, mens hennes utkårede fikk avslag. Til tross for avslaget, fikk Tsinats kommende ektemann muligheten til å ta utdannelse og fullførte både ungdomskole og videregående i Norge. I 2006 fikk han arbeidstillatelse, begynte å jobbe som lærling og fikk senere fast jobb. 

Problemene kom senere. I 2008 giftet Tsinat og hennes utkårede seg, og fikk sin første datter året senere. Familien fikk nemlig avslag på søknaden om familiegjenforening. Tsinats ektemann ble utvist og fikk et innreiseforbud på fem år.

Føles som en straff

I et brev til regjeringen som Utrop også har fått sett gjennom sier den 26-årige etiopiskfødte kvinnen at det hele “føles som en straff” for å misforstått regelverket.

– Familien vår er i en dyp krise, fordi vi ikke vet hvordan vi skal kunne løse dette. Vi har jobbet hardt og stått på, fått utdannelse, leilighet, jobb og alt det som, om det kan sies slik, «kreves» av oss. Det eneste svaret vi har fått fra UDI er at det er min feil, fordi jeg giftet meg med mannen i mitt liv og attpåtil fikk barn med han. Hvem er det som forlater sitt livs kjærlighet og bestevenn fordi han mangler papirer?, spør hun retorisk i brevet.

Fortvilelse og risiko

Når vi ringer den 26-årige kvinnen sier hun at hennes ektemann er rede til å ta risikoen ved å reise hjem til Etiopia.

– Jeg føler en enorm usikkerhet akkurat nå. Først vet jeg ikke hva slags tilværelse som vil møte ham der nede. Vi har begge drevet med politisk arbeid i Norge. Samtidig innser vi at hvis han ikke er ute av landet før 15. mars så vil situasjonen bare bli verre for oss. Jeg har fått beskjed om at min mann kan få enda lengre innreiseforbud, at han kan utvises med makt og at andre garantier kan falle bort. Han risikerer overvåkning eller å havne i fengsel. Men han er villig til å ta risikoen, og reise hjem til Etiopia, for å søke om familiegjenforening derfra, sier Endalkachew til utrop.no.

Verst kan situasjonen bli for parets treårige datter.

– Å ikke ha sin far i nærheten vil bli en enorm psykisk påkjenning for henne, legger hun til.

Konsekvens av politikk

Styremedlem i nettverket Grenseløs Kjærlighet, Trine Beathe Solberg (bildet), viser til at det finnes mange familier i samme situasjon, og spesielt tilfeller hvor den ene ektefellen er etnisk norsk.

– Vi antar at opptil 400 barn i hele Norge vokser opp i oppsplittede familier. Vi ser at dette er resulatet av regjeringens harde politikk, og premissene om at det å ha barn og kone eller mann i Norge ikke ansees som sterk nok tilknytning.

 
Foto : Privat

Vil ha “svenske regler”

I denne saken mener Solberg at hensynet til barnets beste må gå foran innvandringspolitiske regler.

– Vi ser jo her at begge foreldrene ikke har gjort noe annet galt enn å bryte et strengt regelverk. Mannen som du viser til her kan jo heller ikke sees på som en samfunnsfare.

I Sverige, i motsetning til Norge, kan en gift person med barn få utsatt behandling i sin ankesak ved utvisningsvedtak.

– To til fem års atskillelse er himla lang tid i et barns liv. Hvis svenskene kan gjøre dette på en langt mer menneskelig måte, hvorfor kan ikke vi?