Foto: Arkiv
- Zarina kastes ut av Norge - 27.04.2024
- For en stemme! - 27.04.2024
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
Det letter på integreringstrykket og hindrer at vi skaper fremtidige samfunnstapere.
Nylig kunne vi lese på regjeringens egne nettsider om at barnehager i bydeler som tilbyr gratis kjernetid har flere innvandrerbarn enn bydeler som ikke har dette. Ansvarlig departement, i dette tilfelle Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, viser til en undersøkelse med de “gledelige” resultatene fra Fafo.
Forsøk med gratis kjernetid i barnehage er et tilbud om gratis barnehageplass 20 timer per uke. I Oslo omfatter forsøket seks bydeler som er kartlagt i rapporten.
Barn ender opp med å arve sine foreldres lave sosioøkonomiske status.
Barnehage = sosialisering
Evalueringen bekrefter at tilbudet om gratis kjernetid i barnehage bidrar til at barna står bedre rustet med hensyn til norskkunnskaper og sosiale ferdigheter i overgangen til skole.
Barnehage er for barna med annen familiebakgrunn enn etnisk norsk kanskje den første inngangsporten inn i det norske storsamfunnet. Her lærer man ikke bare sin basale ABC, men også nye lekekamerater og normer å kjenne. For de fleste blir barnehagen det første viktige sosialiseringsstedet. Det er meget viktig for disse smårollingene, som er født i Norge, kommer til å bli skolebarn, og forhåpentligvis vokse opp til å bli gode samfunnsborgere som bidrar med det beste fra sine to kulturer i et Norge som er i stadig endring.
Vanskelig jobb
I seg selv er dette idealistiske målet et hardt stykke arbeid. På den ene siden må man ta tak i mange ulike kulturers patriarkalske strukturer. Enkelte innvandrerfedre føler det nok som et nederlag å måtte “overgi” barna til en statlig oppdragelsesinstans. Noe annet er mange innvandrerfamiliers økonomiske hensyn. Å måtte betale for barnehageplass fører til nedprioritering. Det gjør at når barna kommer i skolealder, så er de ikke dyktige nok i norsk. Senere, i ung voksen alder, kommer de dårlige karakterene, den lave formelle utdanningen og de begrensede karrieremulighetene. Her har vi med en ond sirkel å gjøre. Barn i et Norge som på papiret bør by på like muligheter for alle, ender opp med å arve sine foreldres lave sosioøkonomiske status.
Foran kommunevalget i fjor kunne NRK melde at 13.000 barn i Osloskolen kan så dårlig norsk ved skolestart at de ikke klarer å følge en vanlig klassetime. Her har man en gigantisk og vanskelig jobb foran seg; nemlig å bryte den onde sirkelen som starter allerede på barnehagen.
Kjærkomment
Blant partiene er det nå nesten fullstendig tverrpolitisk enighet om å løse denne floken, selv om veiene man ønsker å gå for å oppnå målsetningen er forskjellige. Høyre vil ha like høye ambisjoner uansett bakgrunn, Arbeiderpartiet går inn for språkkartlegging og systematisk oppfølging, SV vil utvide gratis kjernetid til flere aldre i bydeler med høy minoritetsandel og Venstre vil at tilbudet skal være spesielt rettet mot barn med dårlige norskkunnskaper.
Alle bidrag og tiltak er kjærkomne, selv om gratis kjernetid i min mening er det som gir best resultater. Jeg ser på dette som en sak som bør krysse partigrenser og eventuelle uenigheter. Det å hindre fremveksten av en etnisk basert underklasse er et felles ansvar.
