- Festivalsjef: – Sats på vår målgruppe - 01.12.2025
- Fotballintegreringen som fungerer - 30.11.2025
- USA presser Europa til å stramme inn på innvandring - 29.11.2025
Et av debattene var i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og tok for seg kultur og integrering.
I tillegg til Gaulin var IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn, universitetsprofessor Grete Brochmann, divisjonsdirektør i IMDi, Rina Mariann Hansen, og Fafo-forsker Jon Horgen Friberg tilstede.
Står kultur i veien for god integrering? Hva menes med kultur? Og hvordan henger kultur og økonomi, og politiske virkemidler i denne debatten?
– Vi trenger helt klart å snakke om hvordan kultur kan skape barrierer i integreringen, sa Gaulin til Utrop i etterkant av debatten.
Når botiden er integreringstest
Flere av innlederne snakket om at botid kan fungere som en slags integreringstest.
– Folk endrer kanskje ikke holdninger, men handlinger. Vi ser det når det gjelder familier, at folk etterhvert skjønner at strenge foreldrerestriksjoner og streng oppdragelse er ikke greit.
Noe annet man tok opp var normer. For innvandrere som kommer til Norge kan dette ofte virke forvirrende.
– Samfunnet i Norge har mange uskrevne normer, i motsetning til mange andre land, hvor ting er så å si nedskrevet og bestemt i stein. Igjen kan det skape barrierer med å tilpasse seg.
Forvirringen mener hun knytter seg til innvandrernes egen integreringsprosess.
– Her kan det lett oppstå misforståelser, og folk kan misoppfatte forvetningene fra samfunnet.
Kunnskap som virkemiddel
Gaulin snakket om sine erfaringer fra kampen mot negativ sosial kontroll.
– Her snakket vi om alvorlige hendelser, og forskerne påpekte at man trenger mer kunnskap om feltet. Vi har jo mye kunnskap fra tidligere, og vi alle hadde en god dialog.
– Var det noe dere hadde uenigheter om?
– Egentlig ikke. Jeg opplevde at vi var enige om det meste. Vi anerkjenner vi har lyktes med mye, samtidig som vi anerkjente at det er mye utfordringer.
Opptatt av integrering
Inntrykket fra Arendalsuka, etter å ha deltatt i flere arrangementer, og snakket med organisasjoner, politikere og fagfolk, er at integrering og sosial kontroll sees på som viktig.
– I tillegg er man opptatt av å følge dette opp, både fra de som er i regjering og opposisjon. Samtidig er ikke sosial kontroll noe stort tema i valgkampen, og jeg skulle sett at det tok mer plass.
Når det gjelder oppfølgingstiltak er det spesielt fokuset på jobbintegrering Gaulin vil fremme.
– Inkluderingsminister Brenna har vært veldig opptatt av å få dette til.
– Still folk krav
Gaulin hadde også et politisk innspill i sitt innlegg i debatten.
– Jeg snakket om tilrettelegging på jobb- og språkopplæring. At det er viktig at folk blir stilt krav til, og at vi må særlig stille krav til når det gjelder familiegjenforening. Jeg tenker språkkrav kan gjøre det mulig at færre innvandrerkvinner som kommer via familiegjenforening havner utenfor arbeidslivet.
I tillegg snakket hun om viktigheten av å skille mellom ærerelatert vold og vold i nære relasjoner.
– Førstnevnte er kollektivistisk, mens det andre handler om enkeltpersoner. Når det gjelder æresvold kan man ofte finne en hel familie som står bak, og som handler utover landegrenser. Vi har sett dette i det norske rettsystemet.
Så handlet også mye av samtalen om kultur.
– Folk kan ha både god og dårlig kultur. Kultur er også noe som er i endring hele tiden, og gjør det mulig å ta denne debatten. Vi ser det i dagens ungdomskultur, når ting begynner å gå i feil retning, og hvordan folk tar tak i ting.
