Barn trenger trygghet og fellesskap – ikke mer straff

Sandra Bruflot (H) skriver i VG at ungdom ikke bør straffes som voksne, og at FrPs forslag om å senke den kriminelle lavalderen ikke vil løse problemene. Hun har rett i det. Erfaringene fra Danmark er tydelige: Da den kriminelle lavalderen ble senket fra 15 til 14 år i 2010, var resultatet at flere unge begikk ny kriminalitet, og fengsel ble en «god skole» i lovbrudd. To år senere ble loven reversert nettopp fordi den gjorde vondt verre (Justitsministeriet, 2012).

Men Bruflot overser det avgjørende poenget: Høyre, sammen med Venstre, KrF og FrP, har i år etter år ført en politikk som undergraver fellesskapet og gjør situasjonen for utsatte barn verre. Man kan ikke advare mot feilslått straff – og samtidig kutte i barnevern, skolehelsetjeneste og fritidstilbud.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vokser over 115 000 barn i Norge opp i familier med vedvarende lav inntekt (SSB, 2024). Vi vet at fattigdom øker risikoen for både utenforskap og kriminalitet. Mange av ungdommene som begår lovbrudd, har opplevd omsorgssvikt, vold eller overgrep. Flere har foreldre med egne rus- eller kriminalitetserfaringer.

I slike tilfeller er straff ikke en løsning – det er en snarvei inn i et livslangt utenforskap. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i flere rapporter understreket at tidlig innsats, stabile voksenpersoner og fellesskapsarenaer gir langt bedre resultater enn straff (Bufdir).

Likevel har høyresiden gjennomført en politikk som svekker nettopp disse virkemidlene. De har kuttet i barnevernet, latt ulikheten vokse og nedprioritert fritidstilbud i kommunene. Når ungdom faller utenfor, skyldes det ikke «for svake straffer», men et for svakt fellesskap.

Bruflot skriver at politiet vet hvilke ungdommer som begår gjentagende, alvorlig kriminalitet. Hun har rett i det. Men hun unnlater å nevne at politiet selv ikke ber om lavere kriminell lavalder. De ber om ressurser til å styrke barnevern, oppfølging og forebygging (Politidirektoratet, 2023).

Når Høyre i regjering og i kommuner har hatt muligheten til å prioritere dette, har de gang på gang valgt å underfinansiere barnevernet. Oslo er i dag den eneste kommunen i landet som ikke får øremerkede midler til å styrke barnevernet – til tross for økende behov (VG, 2024). Dette er en direkte politisk beslutning.

Det er derfor vanskelig å ta Høyres kritikk av FrP helt alvorlig. Det hjelper lite å være imot senket kriminell lavalder, når man samtidig har ansvaret for at de viktigste tiltakene for barn og unge ikke får midler nok til å virke.