Foto: Skjermdump/YouTube
- Forsker på effektene av migrasjon og utvikling - 30.12.2025
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 25.12.2025
- Aida Khorami blir NRKs nye Midtøsten-korrespondent - 23.12.2025
I et seminar avholdt i høst tok forskerne opp hvordan kan migrasjon fungere som en drivkraft for utvikling
Seminaret startet med korte faglige innlegg som setter søkelys på migrasjon som del av hverdagsliv og utviklingsstrategier i ulike afrikanske og asiatiske kontekster, med en påfølgende panelsamtale om hvordan utviklingsaktører forstår og forholder seg til migrasjon.
Utrop snakket i etterkant med forskerne, som har sett sammenhenger mellom migrasjon og utvikling over mange år.
– Ett hovedpoeng fra forskningen er jo nettopp det at migrasjon også bidrar til utvikling, ikke minst i lav- og mellominntektsland, men at dette foregår på ganske sammensatte måter over lange tidsperioder. Det står i kontrast til hva man hører i debatter om migrasjon her i Norge.
Sesongbasert migrasjon
Her, som ellers i Europa, blir migrasjon ofte sett på som et problem som må løses.
– Migrasjon innbefatter selvsagt veldig krevende omstendigheter, med flukt fra krig, konflikt eller forfølgelse. Samtidig så er det, også i mange afrikanske og asiatiske kontekster, en viktig del av vanlige folks hverdagsliv. Helt parallelt med det vi ser i Europa, og også i Norge: mennesker flytter for å jobbe sesongbasert, for å studere, sikre inntekt, bo nærmere familie eller når de stifter familie, eller for å tilpasse seg ulike endringer i samfunnet, inkludert klimaendringer.
Forskerne ser tydelig at migrasjon er en del av folks handlingsrom
– Vi ser at migrasjon kan bidra til større fleksibilitet og muligheter for å tilpasse seg endringer. Noen ganger spiller migrasjon en positiv rolle – der tilgang til bedre utdanning muliggjøres, folk får økt inntekt og over tid oppnår sosial mobilitet. Disse mer positive sidene ved migrasjon lokalt og globalt når veldig sjeldent opp på den politiske dagsorden her hjemme.
Gjensidighet
Utvikling og migrasjon påvirkes gjensidig, sier forskerne.
– Så er det er stor variasjon i hvordan migrasjon og utvikling påvirker hverandre, avhengig av kontekst, hvem og hvor man migrerer, og hvilken type utvikling det er sakk om. Det er ofte mer nyttig å tenke på migrasjon som en fundamental og helt naturlig del av samfunnsendringsprosesser generelt – altså: migrasjon er en del av samfunnene, også med tanke på hvordan samfunnene endrer seg.
Så bidrar også migrasjon til levekårene, sier begge.
– Ikke minst gjennom pengeoverføringer, som utgjør langt mer enn tre ganger så mye som internasjonal bistand, men også for opprinnelseslandene f.eks. ved at noen som var arbeidsledig får jobb et annet sted, og for mottakerlandene som trengte arbeidskraften.
Men det er ikke alltid et slikt “triple-win” scenario blir til virkelighet.
– Vi ser slagsider på individnivå, for familier, og for både avsender og mottakerland. Man snakker om risiko for “hjerneflukt” om mange høyt utdannende utvandrere. For folk er det en menneskelig kostnad å flytte fra hjem, familie og venner, som er umulig å sette tall på.
Utvikling gir migrasjon
Folk som er på flukt, er klokt å ta med i totalbildet, sier forskerne.
– Det er gode grunner til at verdenssamfunnet stadig opprettholder prinsippet om at det skal kunne gå an å søke beskyttelse, dersom staten du er borger i, forfølger deg.
Historisk og på tvers av land, ser man at økende bruttonasjonalprodukt gjennomsnittlig gir økende utvandring.
– I dag er det et sted mellom 3,5-4 prosent av verdens befolkning som ikke bor i det landet de ble født i – og denne historiske, demografiske og økonomiske forskningen sier ikke noe om endringer fremover her. Men den viser historisk sett at fra et land er veldig fattig – til det er et nokså solid et høyere mellom-inntektsland, så pleier andelen internasjonale migranter å øke. Deretter er det vanlig at land stabiliserer seg, som både innvandrings- og utvandringsland samtidig, med noen variasjoner i andelen utvandring/innvandring.
Intern flytting
– Hvorfor har dere har tatt utgangspunkt i asiatiske og afrikanske kontekster?
– Fordi svært mye internasjonal migrasjon i verden skjer innenfor disse to digre kontinentene – og ofte i retning andre land i regionen, som til Gulfstaten. Ved å fokusere på kontekster i Asia og Afrika, som f.eks Senegal, Etiopia, Ghana, som vi fremhevet under seminaret, synliggjør vi hvordan migrasjon er en viktig del av mange familiers liv og økonomi. Det er en mulighet til å fremheve kunnskap som ofte mangler i det offentlige ordskiftet i Norge.
Ser man på asiatiske kontekster er det nokså parallelt med de afrikanske – hvor det også foregår utrolig mye internmigrasjon.
– Folk flytter mellom byene, fra landet til byen, og motsatt vei. I mange land – som India og Pakistan, men ikke minst i Kina – er internmigrasjon ofte over lange avstander, og til områder med andre språk, og litt andre økonomiske muligheter. Parallellene til internasjonal migrasjon blir åpenbare – dermed kan vi forstå prosessene, beslutningene og de lengre linjene bedre, med relevans utenfor den spesifikke geografiske konteksten.
Ulike syn på migrasjon
Som i de fleste land, er man seg selv nærmest i debatten her i Norge, og det er hverken overraskende eller feil, sier forskerne.
– Kanskje er det erdt å spørre om vi har en «migrasjonsdebatt» eller om det egentlig er en «innvandringsdebatt» vi holder oss med? Altså en debatt som mest handler om integrering og litt om diskriminering, mye om måten asylsøknader burde behandles, eller bosetting av flyktninger – og det helt store spørsmålet fremover: Vil mange ukrainske flyktninger ønske, velge og kunne reise tilbake, dersom det blir en fredelig situasjon i Ukraina i årene som kommer?
– Så, perspektiver fra andre verdensdeler som vi drar opp her bidrar kanskje mest til å minne oss om at det finnes også andre sider ved migrasjon enn knyttet til sikkerhet. Siden migrasjon er noe relativt allmennmenneskelig, er dette neppe overraskende, men det er likevel verdt å dvele ved spørsmålet: Når kan migrasjon faktisk bidra positivt – for både samfunn og mennesker? For i forskningen vår ser vi også denne siden ved migrasjon.
