Foto: Skjermdump - YouTube-trailer Selmer Media
Et overveldende flertall av dagens unge bruker TikTok og Instagram og andre algoritmestyrte digitale plattformer som sentrale kilder til informasjon, identitetsdannelse og tilhørighet.
Sårbare unge kan i særlig stor grad oppleve å stå alene i å håndtere både muligheter og risiko ved slik eksponering. Voksne fagpersoner og frivillige kan spille en viktig rolle i å støtte disse unge i møte med det digitale, men trenger å initiere samtalen.
Digitale rom som flukt og felleskap
Jeg har brukt gaming for å finne venner, og etter hvert ble jeg med i servere for å møte folk som spiller de samme spillene som meg. Jeg har aktivt lett etter miljøer på nett hvor jeg kunne snakke med noen. («Aaliyah», 22 år gammel)
I vårt forskningsprosjekt DigCapabilities har vi intervjuet flere titalls ungdom med innvandrerbakgrunn som står utenfor arbeid og utdanning, i tillegg til foreldre og fagpersoner som møter dem. En av dem er «Aaliyah». Hun har gjennom store deler av oppveksten opplevde mobbing og rasisme på grunn av utseendet sitt, uten foreldre som kunne støtte henne og uten en skole som grep inn. Dataspill, nettfora og digitale plattformer, som TikTok og Instagram, ble derfor avgjørende for å finne et rom der hun kunne føle trygghet og oppleve tilhørighet.
Tidligere forskning viser at svake sosiale relasjoner, erfaringer med mobbing og familieutfordringer kan være viktige årsaker til at unge faller fra skole og arbeidsliv. For mange unge blir digitale plattformer derfor en livsviktig arena for trygghet, fellesskap og tilhørighet, og dermed også viktig for psykisk helse og trivsel. Samtidig kan disse plattformene ha en ambivalent rolle: unge kan få støtte og tilhørighet, men man risikerer å møte skadelig innhold uten voksenstøtte.
Unge som må finne ut av plattformene på egen hånd
Plattformene styres av algoritmer. Hvem du er, hvem du “følger” og hvem du interagerer med påvirker hvilken virkelighet du blir eksponert for. Noen ganger er det også vanskelig å forstå hvorfor unge blir eksponert for bestemt innhold.
Ungdom lærer hvordan algoritmer fungerer blant annet gjennom samtaler med venner om innhold som dukker opp i feeden deres. Derfor har vi spurt dem hva de tenker om algoritmene som styrer hva de ser, hvilke digitale rom de oppsøker, og hvem de oppsøker når de blir eksponert for krenkende eller skadelig innhold.
Funnene fra DigCapabilities prosjektet peker på noe veldig viktig: Unge som har et begrenset nettverk, eller som har mistet kontakten med venner og familie, må i større grad håndtere eksponering til slikt innhold alene, ofte gjennom prøving og feiling.
Dette mønsteret ser vi tydelig hos «Ali», en annen ungdom vi har snakket med. Han trenger hjelp til å finne jobb og oppdatere kompetansen sin, men har ikke foreldre som kan støtte ham. Ali har gradvis mistet kontakten med vennene sine og har lav tillit til offentlige tjenester. I stedet forsøker han å orientere seg på egen hånd på nettet. Underveis har han blitt svindlet flere ganger, fordi han mangler både veiledning og oversikt over hvilke kurs eller jobbmuligheter han faktisk kan stole på:
Jeg prøvde å finne en på YouTube som kunne hjelpe meg å starte en bedrift. Jeg hadde spørsmål som andre kanskje kunne ha spurt faren sin om. Jeg fant en influencer. Etter hvert skjønte jeg at jeg ikke var enig i perspektivet hans. Jeg tok ikke kurset, men måtte likevel betale ham.
«Aaliyah» forteller om hvordan hun takler utfordringene i digitale plattformer alene:
Siden jeg var 12 år, har jeg prøvd å finne noen å snakke med på nettet. Men det var også flere, faktisk, som truet meg på livet hvis jeg ikke ble sammen med dem eller sendte dem bilder. I en periode fikk jeg også mye voldelig innhold på Instagram. Hver gang jeg så det, ble jeg så uvel at jeg måtte avlyse planene den dagen. Jeg rapporterte innholdet, men det fortsatte å påvirke meg.
Trygge digitale plattformer
Seksualiserte videoer, konspirasjoner, ekstremt politisk eller voldelige innhold blir ikke bare sett, men skaper nye risikoer som sårbare unge må navigere i alene. Det er særlig bekymringsfullt at ingen av ungdommene vi snakket med, sier at de har diskutert slike erfaringer med en profesjonell voksen, selv om flere går til psykolog eller deltar i lavterskeltilbud.
For ungdom som allerede lever med diskriminering, psykisk uhelse, svake relasjonelle forhold eller svake tillit til institusjoner, kan algoritmisk styrt innhold dermed bli en forlengelse av utenforskapet.
Digitale plattformer må utformes slik at de er trygge og inkluderende for ungdommer
Vi mener at digitale plattformer må utformes slik at de er trygge og inkluderende for ungdommer. Samtidig må vi rette blikket mot de voksne som møter ungdom i hverdagen. Fagpersoner som helsepersonell, rådgivere/veiledere og barnevernspedagoger og andre voksne i lavterskel og frivillige tilbud som disse ungdommer har trygg kontakt med kan åpne samtaler med ungdom om deres digitale liv og hvordan algoritmer påvirker det.
For mange av disse unge er nettopp slike voksne de eneste som kan lytte, gi råd og være en trygg støtteperson. Uten slik hjelp står ungdom i stor grad alene i møte med digitale systemer som aktivt former deres verdensbilder, relasjoner og fremtidsmuligheter.
