Foto: Dan Uneken
Norsk-argentineren er leder i Grønt Minoritetsnettverk, et nettverk i Miljøpartiet De Grønne (MDG) som ble offisielt opprettet under fjorårets landsmøte.
Han er 35 år gammel, født og oppvokst i Arendal med norske og argentinske foreldre, og bodd noen år i Fuengirola i Spania.
Siden 2014 har han jobbet som barne- og ungdomsarbeider på St. Franciskus barnehage i Arendal.
– Jeg har vokst opp med to kulturer. Selv om jeg ikke har bodd fast i Argentina, har jeg nær tilknytning dit gjennom ferier i barndommen og slekt som fortsatt bor der. Gjennom denne flerkulturelle bakgrunnen kan jeg bringe inn perspektiver som en etnisk nordmann kanskje ikke har, sier han til Utrop.
Glad i naturen
– Hvorfor valgte du nettopp MDG?
– Jeg har alltid vært en naturelsker og opptatt av å ta vare på miljøet, men også av den solidariteten partiet har for både mennesker og dyr. Jeg har alltid følt meg hjemme i den grønne bevegelsen; selv da jeg bodde i Spania, stemte jeg på et grønt parti i kommunevalget. Jeg så også at MDG trengte mer mangfold, og det var bakgrunnen for at jeg ble involvert i minoritetsnettverket.
Vil løfte frem flerkulturelle politikere
I Grønt Minoritetsnettverk jobber Carrizo-Nilsen og kollegene ut ifra et antirasisme-fokus i praksis gjennom både strategisk planlegging, representasjon og politisk bevisstgjøring.
– Nettverket jobber aktivt med å utforme spesifikke handlingsplaner for hvordan MDG kan fungere som et antirasistisk parti. Et sentralt fokus er å identifisere og forebygge hverdagsrasisme som kan oppstå i partiet uten at det er tilsiktet. Formålet er å skape et trygt miljø for alle medlemmer og bidra til et tryggere samfunn.
Carrizo-Nilsen understreker at partiet har et stykke igjen og trenger mer mangfold for å speile befolkningen bedre.
– Vi ser det som vår oppgave å rekruttere og løfte frem gode representanter med minoritetsbakgrunn til politiske verv. Ved å styrke representasjonen internt, ønsker nettverket å gjøre MDG til et mer attraktivt alternativ for flerkulturelle velgere, slik at flere med minoritetsbakgrunn føler seg hjemme i den grønne bevegelsen.
Fikk igjennom skolehager
Carrizo-Nilsen satt i 2019-23 i bystyret i Arendal, og fikk igjennom flere lokale gjennomslag.
– Lokalt fikk MDG igjennom midler til skolehager. Et annet viktig gjennomslag som fortsatt gjelder, er et lokalt forbud mot oppskyting av fyrverkeri i spesifikke områder, som for eksempel i gamlebyen. Selv om vi i MDG nå står utenfor bystyret, jobber vi aktivt gjennom debattinnlegg og markeringer for å være synlige frem mot valget i 2027.
Vanskelig miljøkamp
Ute i verden, som i Argentina, har miljøkampen lidd store tilbakeslag, sier han.
– Å være miljøpolitiker i Norge er langt lettere lettere enn i Latin-Amerika. I Argentina har den nåværende ytterhøyre-regjeringen fjernet både miljødepartementet og likestillingsdepartementet. Naturen bygges ned uten at det plantes nytt, og den grønne bevegelsen der er veldig liten. Jeg følger tett med på dette og ser at det er en lang vei å gå.
– Hvordan samarbeider dere med internasjonale grønne bevegelser?
– Tilknytningen til internasjonale paraplyorganisasjoner er viktig. MDG og de grønne bevegelsene er en del av et større internasjonalt fellesskap. Jeg ser det som viktig å se miljøkampen i et større, globalt perspektiv, ved å sammenligne situasjonen i Norge med Latin-Amerika. Her står den grønne bevegelsen overfor helt andre utfordringer med nedbygging av natur og fattigdom. Vi bør forstå viktigheten av den grønne kampen både nasjonalt og internasjonalt.
Katolsk fundament
Han er også troende katolikk, og sier troen kommer gjennom engasjementet for de svakeste.
– Identiteten som katolikk er et viktig fundament i det politiske arbeidet for både lokalsamfunnet i Arendal og i den grønne bevegelsen. Solidaritet som drivkraft er en av hovedgrunnene til at jeg valgte MDG, og verdien om omsorg for alle skapninger står sentralt.
Klimaflukt i større omfang
Carrizo-Nilsen ser på klimaflyktninger som den nye store flyktningstrømmen.
– Vi snakker mye om dette både i partiet. Vi må ha en plan for dette, for vi vet at disse flyktningene kommer.
– Hvilke spesifikke tiltak foreslår MDG og minoritetsnettverket?
– Kanskje det mest grunnleggende tiltaket er å kutte ned utslippene for å begrense klimaendringene som tvinger folk på flukt. Vi må også tørre å snakke om å åpne opp grenser spesifikt for klimaflyktninger. Fokuset har hittil i stor grad vært på krigsflyktninger, og nå må vi anerkjenne de som flykter fordi leveområdene deres, som for eksempel øyer, forsvinner i havet.
Samfunnet må også ha en plan for å erkjenne at dette ikke kun er en fremtidig utfordring, men at mange sannsynligvis er på vei allerede nå.
– En del av løsningen er at naboland må begynne å ta imot de som drives på flukt fra sine nærområder. Så må vi også fokusere mer på det prinsipielle ansvaret for å anerkjenne klimaflyktninger og nødvendigheten av internasjonalt samarbeid og åpne grenser, fremfor å rangere spesifikke land etter mottakskapasitet.
