«Lediggang er roten til alt ondt», heter det. Eller: Jo lenger du er borte fra jobb, jo vanskeligere er det å komme tilbake. Dette er grunnleggende i oppfølging av sykefravær, psykisk helsearbeid – og egentlig i livet generelt.
Nå viser tall at rundt 50 prosent av flyktninger står uten arbeid og mottar sosialhjelp. «Og sånn kan vi ikke ha det», sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap). Alle som kan jobbe, skal jobbe.
Regjeringens svar er å kutte i sosialhjelp og bostøtte til flyktningene. Med en moraliserende pekefinger rettet mot noen av Norges mest sårbare mennesker. De trenger tydeligvis sterkere incentiver for å gidde å jobbe
Det finnes sikkert flyktninger som kommer til Norge med håp om å få kloa i NAV. Og det finnes mennesker som er for traumatiserte til å jobbe. Men det strider mot menneskets natur å ikke ville bidra til samfunnet og forsørge seg selv – enten du kommer fra sør, eller fra det privilegerte nord.
Stenseng burde heller se på hvordan asylsøkere blir tatt imot fra første dag i Norge
Stenseng burde heller se på hvordan asylsøkere blir tatt imot fra første dag i Norge.
Livredde, forvirrede og med barn på slep kommer de fra krigssoner til Norge. De innkvarteres på Nasjonalt ankomstsenter på Råde, i et slags ingenmannsland ved E6. Her bor de i store telt som til forveksling ligner en flyktningleir – bare litt renere.
Her er de ikke lenger bønder, leger, sykepleiere, bussjåfører, snekkere eller ingeniører. De er blitt nummer i et system.
De blir riktignok bare værende her i rundt tre uker, før de sendes videre til asylmottak rundt om i landet. Ifølge UDI er boforholdene enkle, men akseptable. De mottakene jeg har besøkt, har ikke vært spesielt koselige.
Likevel skjer det noe viktig der. Folk danner fellesskap, får venner i lokalmiljøet og begynner sakte å tilpasse seg et nytt liv og et nytt klima.
I 2025 stengte UDI åtte asylmottak
I 2025 stengte UDI åtte asylmottak. Dermed ble miljøer brutt opp, og beboerne måtte starte helt på nytt et annet sted.
Alle som har jobbet med arbeidsmiljø, vet hvilke negative konsekvenser dette har. Forskjellen er at asylsøkerne ikke har noen fagforening å snakke med. Og de skal i hvert fall ikke klage – de er jo «heldige» som har kommet til Norge.
For selv om folk fortjener en jobb å gå til, som det så fint står i partiprogrammet til Arbeiderpartiet, gjelder det ikke alle.
De aller fleste av de rundt 45 000 asylsøkerne i kø er utestengt fra arbeidslivet i måneder og år. Det finnes noen få unntak for dem som har vært på intervju og venter på svar. Ellers får de rett og slett ikke lov til å jobbe – selv om det er det eneste mange av dem vil.
Hvor mye taper vi egentlig på dette?
Jeg har gjort et enkelt, kanskje litt ukvalifisert, men også forsiktig regnestykke. For jeg har ikke sett dette tallfestet i noe statsbudsjett.
La oss si at 10 000 av de 45 000 asylsøkerne kommer i jobb, med en gjennomsnittlig inntekt på rundt 700 000 kroner. Da vil de bidra med 7 milliarder kroner i verdiskaping til BNP. Med en skattesats på 25 prosent gir det 1,8 milliarder kroner til fellesskapet.
Til sammen nesten ni milliarder kroner i året.
Når Stenseng snakker om hvor dyre flyktninger er, vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.
Hvorfor får de ikke jobbe? Det gir ikke mening.
Er det fordi de ikke skal integreres for godt – fordi det da blir vanskeligere å returnere dem?
Uansett utfall sitter mange igjen med store hull i CV-en og utdatert fagkunnskap. Flere mister motivasjon og tillit til det norske systemet. Noen blir psykisk syke av manglende kontroll over eget liv og av å gå uten noe meningsfullt å fylle dagene med.
Og når de senere får status som flyktninger, spør vi hvorfor de ikke kommer raskt i jobb.
Dette er en oppskrift på å havne i NAV-systemet.
I stedet for å stramme inn med misforståtte insentiver, burde Stenseng se på systemene rundt mottak og arbeidstillatelse.
Kanskje bør Nasjonalt ankomstsenter skrotes, slik at asylsøkere får puste ren luft og oppleve norsk natur?
Et malingsstrøk eller to på mottakene hadde heller ikke skadet.
Og la dem som kan jobbe, få gjøre det for svingende!
For her begynner du i feil ende, Stenseng.
Og sånn kan vi faktisk ikke ha det.
