Da Danmark på begynnelsen av 2000-tallet reduserte de økonomiske ytelsene til nyankomne flyktninger, var målet å få flere i arbeid raskt. Reformen virket – i hvert fall i starten. Men over tid viste det seg at effektene var mer sammensatte enn politikerne hadde sett for seg.
Det kommer frem i forskning omtalt av forskning.no, basert på analyser av den såkalte «starthjelpen» som ble innført i 2002. Ordningen innebar at nyankomne flyktninger fikk betydelig lavere ytelser enn andre mottakere av sosialstønad.
I Norge har regjeringen sendt på høring et forslag til lovendring som vil fjerne flyktningers rett til sosialhjelp og bostøtte de fem første årene de er i Norge. Stønaden skal kombineres med aktivitetsplikt, og nivået skal være så lavt at det skal lønne seg å komme i jobb.
I høringsnotatet viser regjeringen til forskning fra flere land, blant annet Danmark.
Professor Axel West Pedersen ved OsloMet mener at regjeringen utelater viktige funn i notatet.
– Det vises til mye forskning og det er en stor og nyansert diskusjon av ulike virkemidler her. Men det er to sentrale nye danske studier som ikke er omtalt, mener Pedersen.
Studiene han viser til, er gjennomført av tre økonomer som har undersøkt langtidsvirkningene av omfattende kutt i kontantytelser for flyktninger i Danmark.
Raskere overgang til arbeid
Ifølge forskerne førte kuttet i ytelser til at flere flyktninger raskere tok jobb. Økonomiske insentiver virket: Når forskjellen mellom trygd og lønnsinntekt økte, ble det mer lønnsomt å komme i arbeid.
Flere gikk derfor raskere ut i lavtlønnede jobber enn tidligere. På kort sikt økte sysselsettingen blant dem som ble omfattet av ordningen.
Dette har ofte blitt brukt som argument i den politiske debatten: Strammere økonomiske rammer kan gi raskere integrering i arbeidslivet.
Men så snudde utviklingen
Over tid viste det seg imidlertid at de positive effektene av kutt i sosialstønad ikke var varige.
Forskningen viser at sysselsettingsgevinsten gradvis ble mindre. Etter flere år var forskjellen mellom dem som hadde fått redusert støtte og dem som ikke hadde blitt rammet av reformen, langt mindre enn i starten.
Samtidig ble de negative konsekvensene tydeligere.
Familiene som fikk lavere ytelser, hadde gjennomgående lavere samlet inntekt over tid. Mange forble i lavinntektsgruppen, og den økonomiske situasjonen fikk ringvirkninger for barna.
– Det er noe å lære fra Danmark
Pedersen mener erfaringene fra Danmark er relevante for Norge, selv om reformene ikke er identiske.
– Den danske reformen var først og fremst et kraftig kutt i ytelser. Den norske modellen er mer sammensatt og inneholder også kvalifisering.
Han sier det er riktig å forsøke å få flere flyktninger i arbeid, men peker på dilemmaer.
– Det er riktig å forsøke å få flyktninger i arbeid. Sosialhjelpssystemet kan være en fattigdomsfelle. Men det er også noen opplagte dilemmaer her.
Konsekvenser for barna
En av de mest alvorlige funnene i forskningen handler om barnas situasjon.
Barn som vokste opp i familier med redusert støtte, gjorde det i gjennomsnitt svakere på skolen enn sammenlignbare barn. De fullførte i mindre grad videregående opplæring og hadde svakere tilknytning til utdanning senere i livet.
Forskerne peker på at økonomisk press i hjemmet kan påvirke barns læringsmiljø, stabilitet og psykososiale forhold. Selv om foreldrene kom raskere i jobb, var jobbene ofte lavtlønnede og ustabile, noe som ikke nødvendigvis ga varig økonomisk trygghet.
Lavere ytelser ga «negativ avkastning»
Ifølge analysene kan reformen samlet sett ha gitt det forskerne omtaler som en «negativ avkastning» på lang sikt. Selv om staten sparte penger på kort sikt og flere kom raskere i arbeid, ble de samlede økonomiske og sosiale kostnadene over tid høyere.
Blant annet peker forskningen på at svakere utdanningsresultater og varig lavinntekt kan føre til høyere offentlige utgifter senere – både gjennom trygdeytelser og redusert skatteinngang.
Mener reformen også handler om signalpolitikk
Pedersen mener det kan ligge mer bak reformforslaget enn bare arbeidslinja.
– Retorikken handler om å være «tøffere» mot flyktninger. Altså et ønske om å vise at landet ikke er særlig attraktivt å reise til.
Han tror det også kan ligge innvandringsregulerende hensyn bak forslaget, slik man så i Danmark.
