En ny etterretningsrapport, presentert i Kenyas nasjonalforsamling, anslår at mer enn 1 000 kenyanere har blitt lokket inn i konflikten gjennom falske jobbløfter og tvilsomme rekrutteringsnettverk. Dette tallet er langt høyere enn de tidligere offisielle anslagene, og gir et nytt og alarmerende bilde av hvordan unge afrikanere blir påvirket av krigens dynamikk.
Under demonstrasjoner i Nairobi har slektninger holdt opp bilder av savnede med plakater som «Hent sønnen vår hjem». Mange familier har ikke hørt fra sine kjære på flere måneder.
Flere forteller at deres slektninger forlot Kenya i troen på at de skulle få sivile jobber, som sikkerhetsvakt eller håndverker, bare for å ende opp på frontlinjen. «Vi vil vite om han lever, er såret eller er død. Da kan vi i det minste få en avslutning», sier en av demonstrantene til nyhetsbyrået AFP.
Fra jobbløfter til frontlinjen
Det som i utgangspunktet ble rapportert som et antall på rundt 200 kenyanske statsborgere som kjempet for Russland i Ukraina, har i løpet av noen måneder vokst til et anslag på over 1 000. Kenyas etterretningsrapport viser at rekrutteringsnettverk lokket menn – både tidligere soldater og vanlige sivile – med løfter om lukrative jobber og høye lønninger i Russland.
Rekruttering drives med sosiale medier og falske stillingsannonser
Mange av de som ble rekruttert hadde ingen militær erfaring før de møtte opp i Russland og ble sendt til fronten etter kort eller minimal trening.
Rapporten peker på at mange av de rekrutterte reiste ut fra Kenya på turistvisum, ofte via land som Tyrkia og De forente arabiske emirater, før de ankom Russland. Etter at myndighetene i Nairobi skjerpet kontrollen ved egen flyplass, begynte reiser å gå via andre afrikanske land som Uganda, Sør-Afrika og Den demokratiske republikken Kongo, ifølge rapporten.
Samtidig har etterretningsrapporten registrert at av de kenyanerne som har reist: ble 89 bekreftet på frontlinjen i Ukraina, 39 er innlagt på sykehus, og 28 er savnet i kamp,
ifølge rapporten.
Tallene kan likevel være underestimert, i og med at flere hjemløse eller savnede kan mangle dokumentasjon og kontakt med sine familier.
Afrikansk dimensjon – ikke bare Kenya
Kenya er ikke alene. Afrikanske myndigheter og analytikere har uttrykt bekymring for lignende rekrutteringsmønstre i flere land.
Tidligere har ukrainske myndigheter uttalt at over 1 400 afrikanere fra minst 36 land kan være involvert i krigen på Russlands side, ofte på lignende vis – lokket med jobbtilbud som ender i militærtjeneste.
Eksperter peker på flere drivkrefter bak dette mønsteret: Det globale økonomiske presset, høy arbeidsledighet og mangel på muligheter på kontinentet gjør unge menn mer sårbare for løfter om høy lønn og jobb i utlandet.
Samtidig har russiske rekrutteringskampanjer brukt sosiale medier og falske stillingsannonser målrettet mot unge mennesker som søker et bedre liv eller stabil økonomi.
Metoder og mekanismer
Undersøkelser har avdekket at rekrutteringsnettverk ofte samarbeider med ulike mellomledd, inkludert ulovlige byråer og enkelte korrupte tjenestemenn, for å få visum og transport på plass. I noen tilfeller skal identitetsdokumenter ha blitt manipulert for å skjule at de reisende skulle inn i militæret.
I tillegg har humanitære og menneskerettsorganisasjoner advart mot risikoen ved å lokke unge afrikanere inn i konflikter uten etterprøvbare kontrakter eller rettigheter, og flere tidligere rekrutter har etter retur beskrevet hvordan de skrev under kontrakter de ikke kunne lese og ble presset til å akseptere militærtjeneste.
Reaksjoner fra Russland og Kenya
Russlands ambassade i Nairobi har avvist påstandene om organisert rekruttering og hevder at det ikke har utstedt visum med mål om å få kenyanere til å kjempe – samtidig som de bekrefter at utenlandske statsborgere kan frivillig melde seg til tjeneste i den russiske hæren.
Kenyas utenriksminister Musalia Mudavadi har uttalt at han planlegger å reise til Moskva for å ta opp saken direkte, og regjeringen har fordømt bruken av kenyanske borgere som «kanonføde». Kenya har også forsøkt å tilby hjelp til de som har blitt strandet i Russland og Ukraina, og enkelte kenyanere har blitt returnert med hjelp fra myndighetene.
Menneskelige kostnader
For familiene som står igjen hjemme, er usikkerheten det verste. Mange har ikke hatt kontakt med sine kjære på måneder, og informasjonen fra etterretningsrapporter gir ofte bare fragmentariske svar.
– Vi håper å få svar om han lever eller er død, sier en demonstrant i Nairobi. For disse familiene er kampen for å få dem hjem blitt en ny front – en kamp om informasjon, rettigheter og respekt for menneskeliv.
