Foto: Norges Bank
- Her sendes mest penger fra innvandrere i Norge - 14.04.2026
- Heresh var proffbryter – ble politiker - 13.04.2026
- Siraj ny styreleder i Presis Infra - 10.04.2026
Rundt 2,9 milliarder kroner ut av landet i 2025 gjennom betalingsforetak som rapporterer til Valutaregisteret, viser tall Panorama Nyheter har innhentet fra Skatteetaten. Afghanistan er nå landet som mottok mest penger fra Norge i fjor, foran Somalia og Pakistan.
Topp tre for 2025 ser slik ut: Afghanistan mottok 413,6 millioner kroner, Somalia 367,5 millioner og Pakistan 201,9 millioner kroner. Også Romania, Tyrkia, Eritrea, Kenya, Thailand, Filippinene og Uganda er blant de ti største mottakerlandene.
Skiftet er oppsiktsvekkende fordi Somalia har ligget øverst de siste årene. Ifølge tallene var Somalia største mottakerland i 2022, 2023 og 2024, mens Afghanistan nå har overtatt topplassen i 2025.
Kraftig vekst på få år
Statsbudsjettet for i år viser at staten totalt håndterer over 2.000 milliarder kroner i inntekter og utgifter.
Overføringene fra Norge til Afghanistan har økt markant på kort tid. I 2022 var summen på 198 millioner kroner. I 2025 er den mer enn doblet til 413 millioner kroner.
Ifølge Afghanistan-forsker Arne Strand ved Chr. Michelsens Institutt henger utviklingen tett sammen med situasjonen i landet etter Talibans maktovertakelse i august 2021.
– Vi ser at mange afghanere som kom til Norge etter dette, nå har kommet i arbeid og sender penger hjem jevnlig. Internasjonale sanksjoner og få alternative måter å hjelpe på kan også forklare, sier han til nettstedet.
Strand mener også at regionale forhold spiller inn.
– Afghanere som tidligere oppholdt seg i naboland som Iran og Pakistan, har i større grad måttet vende tilbake til Afghanistan. Dermed har familier mistet andre inntektskilder, og presset på slektninger i utlandet har økt.
Livslinje for familier
Pengeoverføringer fra migranter beskrives ofte som en direkte og treffsikker støtteform: Pengene går rett til husholdninger og lokalsamfunn. I et land som Afghanistan, preget av økonomisk krise, færre jobber og mindre bistand, får slike overføringer enda større betydning.
Overføringer treffer raskt, går utenom byråkrati og brukes ofte til mat, helse og skole.
Samtidig peker Strand på en viktig begrensning:
– Husholdninger uten slektninger i utlandet står ofte igjen uten samme sikkerhetsnett. Derfor kan ikke pengeoverføringer erstatte tradisjonell bistand fullt ut, selv om de betyr svært mye for dem som mottar dem.
Nettopp denne dobbeltheten gjør tallene interessante. På den ene siden viser de hvordan diaspora-miljøer fungerer som økonomiske livliner over landegrensene. På den andre siden synliggjør de ulikhet: Hvem som får hjelp, avhenger ofte av hvem som har familie eller nettverk i utlandet. Denne siste vurderingen er en tolkning basert på forskerens beskrivelser av hvordan overføringene fungerer.
Overføringer som del av økonomien
Økningen gjelder ikke bare Afghanistan. Det totale beløpet som ble sendt fra privatpersoner i Norge til utlandet, har steget fra 2,6 milliarder kroner i 2022 til 2,9 milliarder i 2025. Det tyder på at pengeoverføringer er en stabil og voksende del av migrasjonsøkonomien også i Norge.
Utviklingen speiler en internasjonal trend. Panorama viser til Verdensbankens anslag om at det globalt ble sendt rundt 685 milliarder dollar i migrantoverføringer i 2024. Slike pengeoverføringer er særlig viktige i mange lav- og mellominntektsland, der de ofte fungerer som et supplement til både lokale inntekter og internasjonal bistand.
Tallene fra Norge sier noe mer enn bare hvor pengene går. De forteller også noe om hvilke kriser som rammer hardest, hvilke diasporaer som har økonomisk kapasitet til å hjelpe, og hvordan ansvaret for å holde familier flytende i praksis skyves over på slektninger i utlandet.
Når Afghanistan nå går til topps på listen, er det derfor ikke bare et uttrykk for sterk givervilje blant afghanere i Norge. Det er også et tegn på hvor alvorlig situasjonen fortsatt er i landet, og hvor avgjørende private pengeoverføringer har blitt for mange familier.
Sender også til Europa
I sitt svar til Stortinget opplyser regjeringen at pengeoverføringer registreres gjennom Valutaregisteret, basert på rapportering fra banker og betalingsforetak som Western Union og MoneyGram. Kontanter, uformelle overføringer og deler av pengeflyten faller imidlertid utenfor registrene. Dermed finnes det ikke én samlet, presis fasit på hvor mye som faktisk sendes ut av landet.
Et annet viktig poeng i regjeringens svar er at de største summene ikke nødvendigvis går til krigs- og kriserammede land. Når man inkluderer bankoverføringer, går de største beløpene til europeiske land som Sverige, Polen og Spania – med milliardoverføringer hvert år.
Dette nyanserer bildet fra offentlig debatt, der fokus ofte ligger på overføringer til land i Afrika og Asia.
FAKTA
Hvilke grupper sender i antall beløp (topp fem):
- Afghanistan: 413 643 155 kroner
- Somalia: 367 531 527 kroner
- Pakistan: 201 897 177 kroner
- Romania: 154 832 235 kroner
- Tyrkia: 144 071 288 kroner
