Foto: MiRA-senteret
Da regjeringen denne uken fordelte tilskudd til nasjonale ressurssentre for integrering, var det særlig én utvikling som skilte seg ut: Økte bevilgninger til sentrale aktører som MiRA-senteret og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).
MiRA-senteret mottar 5,4 millioner kroner, mens SEIF får hele 6,2 millioner – blant de høyeste tildelingene i årets runde.
Begge organisasjonene har i flere tiår vært sentrale i arbeidet med rettigheter, integrering og praktisk bistand til innvandrere i Norge.
Ny ordning – men kjente navn på topp
Årets tildeling skjer for første gang gjennom en åpen søknadsprosess, der 23 organisasjoner søkte og 10 fikk støtte.
– Vi vil bruke penger på de organisasjonene som best bidrar til bedre integrering, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Selv om ordningen åpner for nye aktører, viser tildelingen at erfarne organisasjoner fortsatt prioriteres – og i flere tilfeller styrkes.
– En viktig anerkjennelse
MiRA-senteret trekker frem at tildelingen kommer etter en periode med usikkerhet.
– Vi er stolte over fortsatt anerkjennelse som et viktig nasjonalt ressurssenter for integrering, uttaler senteret.
Organisasjonen peker på at støtten gir grunnlag for videre arbeid med rettssikkerhet og inkludering, særlig for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn.
SEIF blant de største mottakerne
SEIF, som i mange år har jobbet med praktisk rådgivning og bistand til innvandrere og flyktninger, er også blant de største mottakerne.
Med 6,2 millioner kroner styrkes organisasjonens kapasitet til å bistå i saker knyttet til arbeid, rettigheter og hverdagsutfordringer.
Økende behov – økte midler
Regjeringen begrunner satsingen med at integreringsutfordringene fortsatt er betydelige.
Mange innvandrere står utenfor arbeidslivet og er overrepresentert i lavinntektsgrupper.
– For å lykkes kan vi ikke bare stille krav – vi må også stille opp, sier Stenseng.
En dreining i integreringspolitikken
Tildelingen peker mot en tydelig prioritering: Organisasjoner med lang erfaring, bredt nedslagsfelt og konkrete tjenester får økt tillit – og økte midler.
Samtidig markerer den åpne søknadsordningen et skifte i hvordan integreringsmidler fordeles.
Spørsmålet fremover blir om dette vil føre til større mangfold blant aktørene – eller ytterligere konsolidering rundt de mest etablerte miljøene.
Blant annet LIM, Minotenk Fargespill og avisen Utrop har fått avslag på støtten.
