Foto: KI
En ny studie publisert i British Journal of Criminology i april 2026 viser hvordan Norges modell for å bekjempe arbeidslivskriminalitet nå har blitt eksportert til Sverige – og kan være på vei videre i Europa.
Bak studien står Fafo-forsker Synnøve Økland Jahnsen, sammen med Elin Jönsson og Isabel Schoultz ved Lunds universitet.
Kjernen i forskningen er hvordan begrepet «arbeidslivskriminalitet» har endret måten myndigheter forstår problemer i arbeidsmarkedet på. Der man tidligere snakket om «sosial dumping» og arbeidsrettigheter, handler det nå i økende grad om kriminalitet, kontroll og sikkerhet.
Fra arbeidstakerrettigheter til kriminalpolitikk
Forskerne peker på et tydelig skifte: Arbeidslivsspørsmål behandles ikke lenger primært som et spørsmål om rettigheter, men som en del av kriminalitetsbekjempelse.
I praksis betyr det at politi, skattemyndigheter og utlendingsmyndigheter i større grad samarbeider om kontroller i arbeidslivet.
– Når problemer i arbeidslivet defineres som kriminalitet, åpner det for helt andre virkemidler, inkludert strengere kontroll og sanksjoner, viser studien.
Denne utviklingen omtales som en «kriminologisk vending» i nordisk arbeidslivspolitikk.
Les også: Innvandrere holder leveringsappene i gang
Sverige kopierer Norge
Studien viser at Sverige aktivt har latt seg inspirere av Norge. Etter flere år med uklare begreper som «usunn konkurranse», tok svenske myndigheter i bruk den norske modellen.
Blant tiltakene er opprettelse av egne sentre mot arbeidslivskriminalitet, tett samarbeid mellom ulike statlige etater og en nasjonal strategi med titalls tiltak. Forskerne beskriver dette som «politisk etterligning» – der land kopierer løsninger fra naboer for å vise handlekraft.
– Jeg har alltid hatt med meg et komparativt perspektiv fordi det er så tydelige forskjeller mellom de nordiske landene når vi ser på domfellelser. jJeg leder også et nettverk som heter Labor Exploitation Research Network, der vi samarbeider med andre internasjonale og nordiske forskere. Vi har blant annet sett på Finland, Danmark og Island i en studie kalt Integrative Approaches to Labor Exploitation and Work-related crime: Knowledge translation, transfer and exchange in the Nordic Context (INTEGRATE). Der ser vi at de nordiske landene har veldig ulik problemforståelse på dette feltet, men at dette nå er i endring, sier hun til Utrop.
Hun påpeker samtidig at Sveriges inspirasjon fra Norge må dessuten ses i lys av en bredere utvikling, der også europeiske aktører som ELA bidrar til å styrke oppmerksomheten om grenseoverskridende håndheving, arbeidsmobilitet og arbeidslivskriminalitet.
Ulike strategier
Når det gjelder myndighetenes involvering i arbeidslivet skiller de nordiske landene seg fra hverandre.
– Norge ligner nok mest på Finland, særlig arbeidstilsynet, har et tydeligere mandat til å føre kontroll med lønns- og arbeidsforhold. I Sverige og Danmark står fagforeningene tradisjonelt sterkere i oppfølgingen av slike spørsmål, mens myndighetenes rolle i større grad er knyttet til arbeidsmiljø og andre kontrolloppgaver. Dette gir ulike institusjonelle modeller for hvordan arbeidslivskriminalitet og arbeidsutnytting fanges opp og håndteres. Vi tar ofte for gitt at alle har et arbeidstilsyn som vårt eget, men slik er det ikke. Samtidig har Arbeidstilsynets rolle og mandat også endret seg betydelig i Norge de siste 20 årene.
Jahnsen understreker at forskningen hennes peker mot et større samfunnsproblem enn bare spørsmålet om hvordan kontrollen er organisert.
– Et viktig poeng er at den nordiske modellen også inneholder hull for uorganiserte arbeidstakere. I land der oppfølgingen av lønns- og arbeidsvilkår i stor grad er lagt til fagforeningene, vil de som står utenfor det organiserte arbeidslivet lettere falle mellom stolene. Det gjelder særlig mange arbeidsmigranter, som ofte befinner seg i mer uformelle og usikre arbeidsrelasjoner.
– Det er også en del av forklaringen på hvorfor A-krim-modellen kan fremstå som attraktiv for andre land: Den virker konkret, handlekraftig og kan oppfattes som en rask løsning på et komplekst problem.
Fremmer aktivt arbeidsmodellen
Norske myndigheter har også vært veldig aktive i å fremme sin arbeidsmetode i internasjonale samarbeidsfora.
– Vi så under Solberg-regjeringen en aktiv promotering av den norske politikken, språket og arbeidsmetodene knyttet til A-krim. Jeg synes denne måten å tenke på er spennende, men som forsker er jeg også opptatt av at det finnes visse fallgruver man må være oppmerksom på.
Forskeren ser dette som et reelt samfunnsdilemma.
– Ikke uten videre ønsker å man bygge opp en statlig tilsyns- og kontrollform som undergraver fagforeningenes rolle. Spørsmålet er derfor hvordan man kan styrke vernet for dem som står utenfor, uten samtidig å svekke institusjoner som historisk har vært avgjørende for et mer ordnet arbeidsliv.
Handler om integrering
Noen mener løsningen er bare at arbeidsmigranter må organisere seg. Men det er altfor enkelt, sier forskeren.
– Dette handler også om hvordan innvandring- og integreringspolitikken fungerer, og om hva slags ansvar både arbeidsgivere, fagforeninger og
myndigheter tar i møte med arbeidsmigranters sammensatte behov.
Samtidig utfordrer dette også fagforeningene til å tenke nytt.
– I flere av de bransjene der risikoen for utnytting er størst, er organisasjonsgraden lav og arbeidsrelasjonene mer uformelle. Da holder det ikke
nødvendigvis å rekruttere og organisere på samme måte som før. Forskningen min peker derfor mot et større samfunnsproblem, der vi ser et økende skille mellom det organiserte og det uorganiserte arbeidslivet, mellom formelle og uformelle arbeidsrelasjoner, og mellom dem som faktisk fanges opp av vernet i arbeidslivet og dem som ikke gjør det.
Advarer mot alvorlig dilemma
Jahnsen er spesielt opptatt av et grunnleggende etisk og rettslig dilemma som kan få store konsekvenser for migrantarbeidere. Når arbeidslivskriminalitet
kobles tett til migrasjon og kontroll, oppstår det forskerne kaller et «beskyttelses-paradoks».
– De samme menneskene som kan være utsatt for utnyttelse, risikerer samtidig å bli behandlet som lovbrytere, fordi de mangler arbeidstillatelse eller oppholder seg uformelt i arbeidsmarkedet.
Dette kan føre til at arbeidere ikke tør å varsle om utnyttelse.
– Hvis kontakt med myndighetene kan føre til deportasjon, blir det vanskelig å få frem alvorlige saker, slik som utnyttelse, lønnstyveri, tvangsarbeid og menneskehandel, påpeker forskerne.
Folk i sårbar situasjon
Faren finnes, ifølge Jahnsen, for at man forveksler arbeidslivspolitikk med utlendingskontroll.
– Vi ser en fare for at Arbeidstilsyn og fagforeningeret holder døren åpen for utlendingskontroll i situasjoner der de kanskje heller burde vernet arbeidstakerne og lagt til rette for at de kunne fremmet sine lønnskrav. Spørsmålet vi må stille oss er hva som er det primære målet med arbeidslivspolitikken vi fører.
– Hvorfor hører vi ikke mer om dette dilemmaet i den offentlige debatten?
– Det er et godt spørsmål, og det finnes trolig flere svar. Noe kan skyldes en bred enighet om at dette er riktig måte å gjøre det på. Noe kan også skyldes at man ikke fullt ut forstår hva som står på spill. Men den viktigste forklaringen er nok at dette rammer mennesker i en ekstremt sårbar situasjon. De har begrensede muligheter til å bli hørt, de er vanskelige å få i tale, og mange blir utvist før deres erfaringer kommer fram. Nettopp derfor er det viktig at forskning stiller spørsmål ved dette underkommuniserte dilemmaet.
Kan svekke rettigheter
En annen konsekvens er at arbeidstakerrettigheter kan komme i bakgrunnen, og der fokuset tidligere var på lønn, arbeidsvilkår og fagforeningsrettigheter, handler det nå i større grad om å beskytte staten og økonomien.
– Når arbeidslivskriminalitet kobles til organisert kriminalitet, blir «samfunnet» hovedofferet – ikke arbeideren, viser analysen.
Dette kan bidra til å endre hvordan migrantarbeidere blir omtalt og behandlet i offentligheten.
Frykter økt stigmatisering
Forskerne advarer også mot at utviklingen kan føre til økt stigmatisering. Når arbeidslivskriminalitet knyttes til migrasjon og utenlandske aktører, kan det forsterke forestillinger om at problemer «importeres» utenfra.
– Dette kan bidra til å fremstille migrantarbeidere som en sikkerhetsrisiko, heller enn som en sårbar gruppe i arbeidsmarkedet.
Sverige vurderer nå nye tiltak for å stramme inn ytterligere, blant annet strengere sanksjoner mot arbeidsgivere, bedre datadeling mellom etater og midlertidig opphold for arbeidere som varsler. Samtidig er målet å knytte innsatsen enda tettere til kampen mot organisert kriminalitet.
En modell i vekst – med uklare konsekvenser
Studien konkluderer med at den nordiske modellen for arbeidslivskriminalitet er i rask utvikling – og trolig vil spre seg videre. Men den reiser også et grunnleggende spørsmål: Hvordan kan staten bekjempe utnyttelse – uten samtidig å ramme dem som allerede er mest sårbare?
For migrantarbeidere kan svaret på dette spørsmålet bli avgjørende for både rettigheter, trygghet – og muligheten til å bli hørt.
