Foto: Norges idrettsforbund
- Flere sier ifra om rasisme i idretten - 28.04.2026
- Direktesendte i «negerjakt» i sju timer - 28.04.2026
- Oslo vil bruke KI mot hat i kommentarfelt - 28.04.2026
Flere sier nå ifra om rasisme i norsk idrett enn i 2020.
Det kommer fram i en ny rapport om idrettens arbeid for mangfold og mot rasisme. Rapporten er skrevet av Antirasistisk Senter på oppdrag fra Norges idrettsforbund.
I 2020 svarte ni særforbund at de mottok henvendelser om rasistiske hendelser årlig. I 2025 hadde tallet økt til 14 særforbund.
Det har også blitt flere henvendelser fra utøvere, foreldre og klubber. Antall særforbund som mottar slike henvendelser fra utøvere har økt fra fire til åtte. Henvendelser fra foreldre har økt fra tre til fire, mens henvendelser fra klubber og idrettslag har økt fra fire til ni.
Økningen kan tolkes på flere måter. Den kan bety at flere opplever rasisme. Men den kan også bety at flere nå tør å si ifra, og at terskelen for å varsle har blitt lavere.
Store mangler i 2020
Den nye rapporten sammenligner utviklingen med en tilsvarende kartlegging fra 2020. Den gang viste tallene at mange særforbund hadde svake systemer for å fange opp og håndtere rasisme.
I 2020 oppga 46 av 55 særforbund at de ikke mottok noen henvendelser om rasistiske hendelser. Bare ni forbund hadde fått slike saker, og de fleste oppga kun én til to saker årlig.
Det reiste allerede da et viktig spørsmål: Var det lite rasisme i idretten, eller ble sakene ikke meldt inn?
Mange manglet varslingssystem
2020-rapporten viste også at mange utøvere kunne mangle en tydelig vei inn dersom de opplevde rasisme.
36 av 55 forbund hadde et rapporteringssystem, mens 18 ikke hadde det. Bare 14 forbund oppga lenke til en nettside med informasjon om varsling.
Det betyr at mange som opplevde rasisme eller diskriminering, kunne være usikre på hvor de skulle henvende seg. For barn og unge, foreldre og trenere kan uklare systemer gjøre terskelen for å si ifra enda høyere.
Flertallet nevnte ikke rasisme i regelverket
Rapporten fra 2020 viste også at nulltoleranse ikke alltid var tydelig forankret i særforbundenes egne regler.
Kun 16 av 55 forbund hadde eksplisitt nevnt rasisme i eget regelverk. 18 hadde eksplisitt nevnt diskriminering. Bare sju forbund hadde regelverk som tok opp rasistiske handlinger fra publikum.
Dette er viktig fordi regelverk ikke bare handler om prinsipper. Det handler også om hva som faktisk kan sanksjoneres, hvem som har ansvar, og hvordan saker skal behandles.
Trenere fikk ofte ikke opplæring
Trenere møter barn og unge først. Likevel viste 2020-tallene at mange trenere ikke fikk tydelig opplæring i rasisme og diskriminering.
28 av 55 forbund oppga at de ikke tok opp rasisme på noen nivåer i trenerutdanningen. 11 forbund visste ikke om temaet ble tatt opp.
Det betyr at mange trenere kunne stå i vanskelige situasjoner uten å ha fått nødvendig kunnskap om hvordan rasisme skal forebygges, oppdages og håndteres.
Mer mangfold i idretten
Den nye rapporten viser samtidig at det er større opplevd deltakelse av personer med synlig minoritetsbakgrunn i idretten enn for fem år siden.
I 2020 svarte 19 av 55 særforbund at de hadde «nesten ingen deltakelse» fra personer med synlig minoritetsbakgrunn i barne- og ungdomsidretten. I 2025 var tallet redusert til ni.
Også blant trenere og tillitsvalgte går utviklingen i positiv retning. Antall særforbund som oppgir «nesten ingen deltakelse» blant trenere, har gått ned fra 24 til 17. For tillitsvalgte har tallet gått ned fra 28 til 20.
Mangler fortsatt i maktposisjoner
Selv om tallene viser framgang, er representasjon i maktposisjoner fortsatt en stor utfordring.
I 2020 mente bare ett forbund at andelen tillitsvalgte med synlig minoritetsbakgrunn speilet samfunnet. 25 forbund mente deltakelsen var lavere, og 28 mente det nesten ikke var deltakelse.
Den nye rapporten viser at utviklingen har gått i riktig retning, men også at det fortsatt er langt igjen. Mangfoldet er større blant utøvere enn blant dem som leder, trener og bestemmer.
Få satte av penger
Rapporten fra 2020 viste også et tydelig gap mellom mål og ressurser.
Bare fem særforbund hadde øremerkede midler til tiltak mot rasisme og diskriminering. Sju hadde satt av midler for å øke deltakelsen blant personer med synlig minoritetsbakgrunn.
Dette viser en sentral utfordring: Mange sier at mangfold er viktig, men langt færre setter av penger til konkret arbeid.
Strukturelle barrierer
Den nye rapporten peker på at det fremdeles finnes strukturelle barrierer i idretten. Slike barrierer kan hindre lik deltakelse fra personer med og uten synlig minoritetsbakgrunn.
Rapporten viser til at slike barrierer også finnes i arbeidsmarkedet, boligmarkedet, utdanning og offentlige tjenester.
Ifølge rapporten anerkjenner idretten nå disse barrierene i større grad enn tidligere. Samtidig har idretten fortsatt ikke klart å få fullt samsvar mellom ambisjoner og praksis.
Et tydelig eksempel er målet om at idretten, både i medlemskap og ledelse, skal speile mangfoldet i samfunnet.
– Et viktig steg i riktig retning
Idrettspresident Zaineb Al-Samarai sier rapporten viser framgang, men understreker at arbeidet må fortsette.
– Jeg er glad for at rapporten viser at idretten har blitt mer mangfoldig de siste fem årene. Det er et viktig steg i riktig retning, selv om vi alltid skal etterstrebe å bli bedre. Norsk idrett er full av folk som bryr seg, og som ønsker å få med flest mulig i det store fellesskapet, sier Al-Samarai.
Hun sier også at de som opplever rasisme og diskriminering må ha tillit til at det nytter å si ifra.
– Alle som ser eller hører rasisme eller diskriminering, må ta ansvar og reagere, også i idretten. Ansvaret skal ligge hos oss alle, ikke bare hos de som selv utsettes for rasisme, sier hun.
Skal bidra til idrettsglede for alle
Daglig leder i Antirasistisk Senter, Umar Ashraf, la fram rapportens hovedfunn.
Rapporten bygger på en spørreundersøkelse fra høsten 2025, der alle 55 særforbund svarte. Undersøkelsen er lik den som ble gjennomført i 2020. Dermed kan rapporten sammenligne utviklingen i idrettens arbeid for mangfold og mot rasisme over fem år.
Al-Samarai sier målet er at rapporten skal gjøre det lettere for idrettens organisasjonsledd å bidra til «idrettsglede for alle».
– Det har vært viktig for NIF å kunne se hvordan utviklingen har vært i de fem årene som har gått siden den første rapporten ble fremlagt, sier idrettspresidenten.
