Foto: Garry Knight
Regjeringen ber kommuner, skoler, barnevern, helsetjenester, Nav og andre offentlige tjenester være ekstra oppmerksomme på barn og unge som kan bli tatt med til utlandet mot sin vilje.
I et felles beredskapsbrev til alle landets kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere skriver seks statsråder at noen barn og voksne opplever å bli tatt med til utlandet mot sin vilje, eller holdt tilbake etter en ferie. Et slikt opphold kan innebære negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, barneekteskap, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for vold og overgrep, heter det i brevet.
Regjeringen skriver at hensikten er å forebygge ufrivillige utenlandsopphold, og at brevet skal videreformidles til blant annet skoler, barnehager, SFO, helsestasjoner, fastleger, psykisk helsetjeneste, Nav, barnevern, familievern, flyktningtjenesten og voksenopplæringen.
Frykter økt risiko før sommeren
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier at risikoen øker inn mot sommerferien.
– Vi vet at risikoen for at barn og unge blir tatt med på ufrivillig utenlandsopphold øker inn mot sommeren, sier Stenseng i en pressemelding. Hun sier ansatte som jobber med barn og unge må kjenne til faresignalene og vite hvordan de kan forebygge slike opphold.
Regjeringen viser til at det ofte er vanskelig for norske myndigheter å hjelpe barn som allerede befinner seg i utlandet, selv når barna er norske statsborgere eller har lovlig opphold i Norge. Det gjelder særlig i land som ikke er tilsluttet Haagkonvensjonen av 1996 om beskyttelse av barn. Derfor er forebygging før utreise særlig viktig, heter det i brevet.
Nytt utreiseforbud
I januar 2026 trådte et nytt utreiseforbud i kraft for barn som står i fare for skadelige utenlandsopphold. Fra april i år er det også straffbart å bryte et vedtak om utreiseforbud eller et akuttvedtak om utreiseforbud.
Stortinget vedtok lovendringene i barnevernsloven, straffeloven, passloven og ID-kortloven i desember 2025. Formålet er å forebygge negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og gi barn bedre beskyttelse og rettssikkerhet.
Ifølge beredskapsbrevet kan barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten i akutte situasjoner fatte vedtak om utreiseforbud. Det kan skje dersom det er nærliggende fare for at barnet umiddelbart blir sendt eller tatt med ut av landet og risikerer mishandling, alvorlig fare for liv eller helse, eller annen alvorlig omsorgssvikt.
Når et slikt vedtak fattes, blir politiet varslet. Pass kan nektes utstedt eller tilbakekalles, og politiet kan vurdere registrering i Schengen Information System.
Rekordmange saker
Bakgrunnen for brevet er også en kraftig økning i saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
I 2025 ga Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold råd, veiledning eller annen bistand i 1360 enkeltsaker. IMDis mangfoldsrådgivere ga veiledning og oppfølging i 1101 enkeltsaker, mens spesialutsendingene for integreringssaker ga bistand i 384 saker.
Mangfoldsrådgivernes 1101 saker var en økning på sju prosent fra året før, og det høyeste antallet siden ordningen ble opprettet i 2008.
Ifølge regjeringen dreier de vanligste bekymringene seg om negativ sosial kontroll, trusler og vold samt ufrivillig opphold i utlandet. Ofte handler én sak om flere bekymringer samtidig.
– Mange unge står i fortvilte situasjoner, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn i en pressemelding.
Hun sier flere får hjelp gjennom mangfoldsrådgiverne, men advarer samtidig om at det fortsatt finnes unge som ikke tør å be om hjelp.
Les også: Fafo-rapport vekker reaksjoner: – Tallene om negativ sosial kontroll gir ikke hele bildet
Ansatte har meldeplikt
Beredskapsbrevet minner offentlige ansatte om at de kan ha meldeplikt til barnevernet dersom de er bekymret for at et barn skal utsettes for et skadelig utenlandsopphold.
Bekymring for æresmotivert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse utløser meldeplikt. Bekymring for negativ sosial kontroll kan også utløse meldeplikten. Brevet understreker at meldeplikten er personlig og selvstendig, og at den går foran taushetsplikt.
Statsrådene ber ansatte kontakte Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold eller en mangfoldsrådgiver dersom de er bekymret for at noen skal reise til utlandet. De ber også ansatte vurdere om avvergingsplikten er utløst.
Skolene bes følge opp elever som ikke møter
Skoler, kommuner og fylkeskommuner bes også følge opp elever som uteblir fra skolen. Ifølge brevet finnes det egne veiledere og tverrsektorielle retningslinjer for saker der barn kan være etterlatt i utlandet.
Dersom barnet allerede befinner seg i utlandet, har barnevernstjenesten plikt til å vurdere bekymringsmeldinger, forutsatt at barnet fortsatt har vanlig bosted i Norge. Samarbeid med foreldrene kan være avgjørende for å få barnet tilbake, heter det i brevet.
Samtidig understreker regjeringen at norske myndigheter ikke alltid kan hjelpe. Norske lover gjelder ikke i utlandet, og handlinger som er straffbare i Norge, er ikke nødvendigvis straffbare i landet barnet befinner seg i.
Forskere advarer mot for snevert blikk
Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold forbindes ofte med minoritetsmiljøer, men forskere advarer mot å forstå fenomenet for snevert.
Forskere og fagmiljøer har samtidig advart mot at kampen mot negativ sosial kontroll kan bli for bredt innrettet. Utrop omtalte nylig forskning som peker på at velmente tiltak også kan skape stigma, mistillit og rettssikkerhetsutfordringer i minoritetsmiljøer.
Forskningen viser samtidig at æresrelatert vold ofte handler om kontroll, tap av frihet, overvåkning, press, trusler og strenge regler. Både jenter og gutter kan rammes. Jenter kontrolleres ofte i spørsmål om seksualitet, venner, kjærester og ekteskap, mens gutter også kan presses til å kontrollere søstre eller andre familiemedlemmer.
Fire spesialutsendinger
Regjeringen viser også til utenrikstjenestens rolle. Norge har spesialutsendinger for integreringssaker ved ambassadene i Amman, Ankara, Islamabad og Nairobi. De gir råd, veiledning og bistand i saker der personer er utsatt for negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Spesialutsendingene bistod i 384 enkeltsaker i 2025. De veileder også andre utenriksstasjoner i sine regioner.
Ber barn og unge søke hjelp
I brevet listes det opp kontaktpunkter for både ansatte, barn og unge og voksne utsatte.
Barn og unge kan kontakte Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111, politiet på 02800 eller nødnummer 112, Røde Kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, eller få hjelp til å kontakte helsesykepleier, lærer, rådgiver, miljøarbeider, mangfoldsrådgiver eller lokal barnevernstjeneste.
Regjeringen peker også på Nora.no, IMDis nettportal for ungdom, som gir informasjon om hvor unge kan få hjelp ved negativ sosial kontroll eller bekymring for å bli holdt tilbake i utlandet.
Fakta: Dette er ufrivillig utenlandsopphold
Et ufrivillig utenlandsopphold kan være når en person blir tatt med til utlandet mot sin vilje eller holdt tilbake etter en reise.
For barn brukes begrepet om tilfeller der barnet oppholder seg i utlandet i strid med hva foreldrene har rett til å bestemme etter foreldreansvaret.
Et skadelig utenlandsopphold kan innebære risiko for tvangsekteskap, barneekteskap, kjønnslemlestelse, vold, mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt.
Fra januar 2026 finnes det et nytt utreiseforbud for barn som står i fare for skadelige utenlandsopphold.
Fra 15. april 2026 er det straffbart å bryte et utreiseforbud eller akuttvedtak om utreiseforbud.
Kilder: Regjeringen og beredskapsbrevet.
