Vedtaket løfter en gammel innvandringsdebatt inn i en ny ramme: vold i nære relasjoner, rettsvern og hvem som skal få bruke familieinnvandring som vei inn i Norge.
Etter at KrF sluttet seg til forslaget, har Frp fått flertall sammen med Høyre, Rødt og KrF. Forslaget går ut på at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer at en person «fratas retten til nytt henteekteskap dersom vedkommende er dømt for mishandling av tidligere ektefelle». Formuleringen står også i innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen.
– Er du dømt for å ha mishandlet ektefellen din, har du mistet retten til å hente en ny til Norge. Så enkelt er det, sier Jonas Andersen Sayed (KrF) til NTB.
Frps Erlend Wiborg, som har jobbet fram saken, kaller gjennomslaget en seier for kvinner som har opplevd vold og mishandling.
– Altfor mange har fortalt historier om menn som mishandler en ektefelle, før de kort tid etter henter en ny kvinne til Norge. Nå setter Stortinget foten ned, sier Wiborg.
Ikke et ferdig lovforbud ennå
Vedtaket betyr ikke at loven allerede er endret. Stortinget ber regjeringen fremme et konkret forslag. Først da må regjeringen avklare hvor bredt forbudet skal være, hvilke dommer som skal omfattes, hvor lenge en eventuell sperre skal gjelde, og hvordan hensynet til familieliv skal veies mot behovet for å beskytte nye ektefeller.
I representantforslaget fra Frp ble tiltaket lansert som del av en større pakke med innstramminger i familieinnvandringspolitikken. Frp-representantene foreslo blant annet tak på antall henteekteskap, karantene ved gjentatte henteekteskap og krav om plettfri vandel i familieinnvandringssaker.
Det er likevel forslaget om å stoppe nytt henteekteskap etter dom for mishandling av tidligere ektefelle som nå har samlet et flertall på tvers av blokkene.
Les også: SSB-tall utfordrer familieinnvandrings-alarmen fra styringspartier
Hva er egentlig henteekteskap?
Begrepet «henteekteskap» er ikke et juridisk begrep, men et politisk og medieskapt uttrykk som særlig er blitt brukt i innvandrings- og integreringsdebatten. Det er sterkt knyttet til miljøet rundt Human Rights Service og Hege Storhaug, som siden 1990-tallet har vært blant de tydeligste stemmene i debatten om tvangsekteskap, familieinnvandring og ekteskap på tvers av landegrenser.
Begrepet brukes om ekteskap der en person bosatt i Norge gifter seg med en person i utlandet, ofte i eget eller foreldrenes opprinnelsesland, og der ektefellen søker opphold gjennom familieinnvandring.
I regelverket snakker myndighetene heller om familieinnvandring, familieetablering og familiegjenforening. UDI beskriver familieinnvandring som ordninger for personer som ønsker å bo sammen med et familiemedlem i Norge.
Forskjellen er viktig. Et henteekteskap kan være frivillig. Det kan også være arrangert, uten at det nødvendigvis er ulovlig. Tvangsekteskap er derimot forbudt. Et ekteskap inngått under tvang, eller et ekteskap som først og fremst er inngått for å skaffe opphold, kan få betydning for om oppholdstillatelse blir innvilget.
Allerede strenge krav
Norsk regelverk stiller allerede flere krav til ektefeller som søker familieinnvandring. Begge være over 24 år, UDI vurderer også unntak i lys av risiko for tvangsekteskap, tillegg må referansepersonen som hovedregel dokumentere inntekt på rundt 400 000 kr.
For personer som allerede har kommet til Norge gjennom familieinnvandring, finnes det også et eget vern. Personer med familieinnvandringstillatelse som er blitt mishandlet av ektefelle eller samboer, kan søke selvstendig oppholdstillatelse. Mishandling kan være fysisk, psykisk eller seksuell, og kan også handle om trusler, tvang, vold eller å hindre en persons frihet.
– Dette handler ikke om høyre eller venstresiden, men om å beskytte mennesker mot vold og overgrep, sier Wiborg.
Tallene viser større familieinnvandring – ikke egne tall for henteekteskap
Det finnes ikke en løpende offisiell statistikk som teller «henteekteskap» som egen kategori. Tallene må derfor leses gjennom statistikk over familieinnvandring og familieetablering.
Familieinnvandring var den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere i perioden 1990–2022, og at familieinnvandring utgjorde 35 prosent av all innvandring fra land utenfor Norden. Totalt kom 363.000 familieinnvandrere i denne perioden, ifølge SSB.
Men disse tallene er ikke det samme som tall for henteekteskap. Familieinnvandring omfatter både ektefeller, barn og andre familiemedlemmer, og kan handle om både gjenforening med en etablert familie og etablering av ny familie.
Et vanskelig juridisk skille
Dersom regjeringen følger opp vedtaket, må lovforslaget skille mellom frivillige transnasjonale ekteskap og saker der tidligere vold gjør risikoen for ny mishandling særlig høy.
Dette kan bli juridisk krevende. Retten til familieliv er vernet både i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Spørsmålet for regjeringen blir derfor hvor målrettet en ny lov kan utformes. En lov som bare rammer personer dømt for mishandling av tidligere ektefelle, vil være smalere enn brede innstramminger i all familieinnvandring. Samtidig må myndighetene avklare om den skal gjelde alle typer mishandlingsdommer, hvor langt tilbake i tid dommen skal telle, og om det skal finnes unntak.
Rødt-snuoperasjon får ros
At Rødt støtter forslaget, har gjort saken politisk uvanlig. Frp og Rødt står normalt langt fra hverandre i innvandringspolitikken. Wiborg gir partiet honnør for å ha snudd.
– Dette handler ikke om høyre eller venstresiden, men om å beskytte mennesker mot vold og overgrep, sier han.
For regjeringen betyr vedtaket at den må komme tilbake til Stortinget med et forslag. Først da blir det klart om ordningen blir et absolutt forbud, en tidsbegrenset karantene eller en skjønnsmessig regel i familieinnvandringssaker.
