Foto: MiRA-senteret
Stortinget har vedtatt å be regjeringen øke underholdskravet for familiegjenforente fra minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden til minst 4 ganger grunnbeløpet. Med dagens nivå tilsvarer det om lag 520 000 kroner i året.
Dette er ikke bare et teknisk grep i innvandringspolitikken. Det er et bevisst politisk valg som vil holde familier adskilt i årevis – og for mange permanent. MiRA-Senteret mener politikken som nå føres er umenneskelig, usosial og i strid med grunnleggende menneskerettigheter.
SVs innvandringspolitiske talsperson Anne Lise Gjerstad Fredlund har advart mot at dette vil skape et klasseskille i asyl- og innvandringspolitikken. Hun har også pekt på det alvorlige i at KrF, som omtaler seg selv som et familieparti, støtter en politikk som gjør retten til familieliv avhengig av høy inntekt.
Forslaget innebærer i praksis at familiegjenforening blir et privilegium for dem med sterk økonomi, ikke en rettighet.
Vanlige yrker faller utenfor
Vedtaket innebærer i praksis at familiegjenforening blir et privilegium for dem med sterk økonomi, ikke en rettighet. Samtidig vil mange helt vanlige yrkesgrupper falle utenfor.
En nyutdannet sykepleier i Norge kan forvente en startlønn på mellom 450 000 og 500 000 kroner i året. En ufaglært barnehageassistent tjener ofte mellom 420 000 og 450 000 kroner. Med et inntektskrav på rundt 520 000 kroner vil mange arbeidstakere i helt sentrale yrker ikke lenger tjene nok til å kunne leve sammen med ektefelle og barn i Norge.
Familiegjenforening er ikke det samme som familieetablering
Det er også avgjørende å skille mellom familiegjenforening og familieetablering. Familiegjenforening gjelder mennesker som allerede har familie, men som er blitt tvunget fra hverandre av krig, flukt eller migrasjon, og som ikke nødvendigvis har mulighet til å leve sammen i et annet land.
Familieetablering handler derimot om personer som ønsker å etablere en ny familie, og som i større grad kan velge hvor de vil bosette seg. Når politikere bevisst visker ut dette skillet, rammer det mennesker som allerede lever i en tvungen og sårbar situasjon.
Innstrammingene motarbeider integrering
MiRA-Senteret har gjennom mange år dokumentert hvordan stadig strengere inntektskrav rammer mennesker på flukt, lavinntektsfamilier og særlig kvinner. Erfaringene viser at disse innstrammingene ikke fremmer integrering – de motarbeider den.
Når mennesker nektes å leve sammen med sine nærmeste, skapes utrygghet, psykiske belastninger og sosial marginalisering.
Når mennesker nektes å leve sammen med sine nærmeste, skapes utrygghet, psykiske belastninger og sosial marginalisering.
Kvinner rammes særlig hardt
Politikken har også en tydelig kjønnsdimensjon. Kvinner er overrepresentert i lavtlønnede og usikre arbeidsforhold, og vil derfor i langt større grad bli stengt ute fra retten til å leve med ektefelle og barn.
Samtidig vil enslige mindreårige flyktninger få enda mindre mulighet til å bli gjenforent med familien sin.
Hva slags samfunn vil vi være?
Dette handler om hvilke verdier som skal styre samfunnet vårt. Skal familieliv være en menneskerett – eller et økonomisk privilegium for de få?
Når Stortinget nå har vedtatt å be regjeringen skjerpe underholdskravet, har flertallet også tatt stilling til hva slags politikk Norge skal føre: en politikk bygget på solidaritet og menneskerettigheter, eller en politikk preget av mistenkeliggjøring, ekskludering og sosial ulikhet.
Tidligere publisert i Dagsavisen 11. mai 2026.
