Foto: Pixabay
Europarådets 46 medlemsland har vedtatt en politisk erklæring som tolker Den europeiske menneskerettskonvensjonen i lys av dagens migrasjonsutfordringer, i følge AP. Erklæringen kan få betydning for hvordan europeiske land begrunner deportasjoner og samarbeid med tredjeland om såkalte «return hubs».
Vedtaket ble gjort under Europarådets ministermøte i Chișinău i Moldova 15. mai. Reuters skriver at erklæringen kan gjøre enkelte deportasjoner lettere, også til retursentre i tredjeland.
Viser til statenes rett til grensekontroll
Ifølge AP understreker erklæringen at stater har rett til å kontrollere innreise og opphold for utenlandske statsborgere. Samtidig heter det at dette skal skje innenfor rammene av menneskerettskonvensjonen.
Erklæringen åpner for at land som opplever store ankomster, kan vurdere nye tiltak for å hindre irregulær migrasjon. Blant tiltakene som nevnes, er behandling av asylsøknader i tredjeland, tredjelandsbaserte retursentre og tettere samarbeid med transittland.
Artikler 3 og 8 står sentralt
Reuters skriver at erklæringen berører menneskerettskonvensjonen. Artikkel 3 handler om vern mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Artikkel 8 handler om retten til privatliv og familieliv.
Flere europeiske regjeringer har de siste årene ment at domstolens tolkning av konvensjonen har gjort det for vanskelig å utvise personer uten lovlig opphold, eller personer som er dømt for alvorlige lovbrudd.
Erklæringen slår fortsatt fast at forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling er absolutt. Samtidig peker Reuters på at den nye teksten legger vekt på at vurderingen av hva som når terskelen for slik behandling, må ses i lys av omstendighetene i den enkelte sak.
Menneskerettsorganisasjoner advarer
Menneskerettsorganisasjoner reagerer kraftig. Amnesty International, FIDH og ICJ advarte før møtet mot at prosessen kunne svekke rettighetene til mer enn 700 millioner mennesker i Europa.
PACEs komité for juridiske spørsmål og menneskerettigheter uttalte før vedtaket at Europarådet må bevare integriteten til menneskerettskonvensjonen og Den europeiske menneskerettsdomstolen. Komiteen understreket at refleksjon rundt nye migrasjonsutfordringer må skje uten å svekke prinsippet om at menneskerettigheter gjelder universelt.
Også organisasjonen PICUM og Amnesty International har kritisert erklæringen. De mener den kan legge politisk press på Den europeiske menneskerettsdomstolen og skape et todelt menneskerettssystem basert på migrasjonsstatus.
Del av bredere europeisk dreining
Vedtaket kommer samtidig som flere europeiske land ønsker strengere returpolitikk. AP peker på at EU-land de siste årene har strammet inn migrasjonspolitikken, særlig etter at høyrepartier har fått større innflytelse i flere land.
Italia har allerede forsøkt en modell der migranter sendes til Albania. Ifølge AP ble Italia det første EU-landet som sendte avviste migranter til et land utenfor EU som verken var hjemlandet deres eller et land de hadde reist gjennom.
Erklæringen er politisk, ikke en formell endring av menneskerettskonvensjonen. Jurister har derfor pekt på at den ikke automatisk endrer domstolenes praksis. Likevel kan den bli brukt av europeiske regjeringer som støtte for en hardere linje i retur- og utlendingssaker.
Kilder:
Reuters, 15. mai 2026; AP, 15. mai 2026; Europarådet; PACE; Amnesty International/FIDH/ICJ.
