Lørenskog har passert Drammen som landets mest innvandrertette kommune

Drammen har lenge vært omtalt som en av Norges tydeligste innvandrerkommuner. Nå viser ferske SSB-baserte tall fra KommuneProfilen at Lørenskog har passert Drammen når man ser på andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn.

I 2026 hadde 41,6 prosent av innbyggerne i Lørenskog innvandrerbakgrunn. Det tilsvarer 21.444 personer. Til sammenligning lå Drammen på 32,9 prosent, mens Oslo lå på 35 prosent.

Ser man kun på innvandrere, og ikke norskfødte med innvandrerforeldre, ligger andelen lavere. Men uansett definisjon er Lørenskog blant kommunene i Norge med størst flerkulturelt preg.

En kommune i rask vekst

Lørenskog har 51.753 innbyggere, men vokser raskt, og hadde en nettoflytting på 1.156 personer i 2025. SSBs framskrivinger anslår at kommunen kan vokse til 54.052 innbyggere i 2030 og 63.803 i 2050.

Det gir konkrete konsekvenser for kommunen. SSB-tall viser at ni prosent av grunnskoleelevene i Lørenskog fikk særskilt norskopplæring i 2025. Samtidig bodde 13,7 prosent av innbyggerne trangt i 2024.

Det betyr at Lørenskog må planlegge for mer språkmangfold i skolen, større press på boligmarkedet og økt behov for gode integrerings- og nærmiljøtiltak. Men tallene gir ikke grunnlag for å si at den høye innvandrerandelen i seg selv har skapt krise i kommunen.

Lørenskog er ikke først og fremst et problemtilfelle. Kommunen er et bilde på hvordan det nye, flerkulturelle Norge ser ut.

Ikke svakere kommuneøkonomi enn Drammen

Et sentralt spørsmål er om den høye innvandrerandelen har gitt Lørenskog større økonomiske problemer enn andre kommuner.

SSBs nøkkeltall gir ikke et slikt bilde. I 2025 hadde Lørenskog brutto driftsutgifter på 92.077 kroner per innbygger og brutto driftsinntekter på 100.219 kroner per innbygger. Netto driftsresultat var fire prosent per innbygger. SSB skriver at netto driftsresultat brukes som mål på kommunens økonomiske handlingsfrihet, og at Teknisk beregningsutvalg anbefaler 1,75 prosent over tid. Det betyr altså at kommunen ligger godt an økonomisk.

Drammen hadde samme år høyere driftsutgifter per innbygger, 99.899 kroner, og et netto driftsresultat på 3,6 prosent. Det betyr at både Lørenskog og Drammen går med overskudd.

Samtidig har Lørenskog hatt krevende budsjettprosesser. Aftenposten omtalte i fjor forslag om kutt i blant annet ishall, fritidsklubber, utekontakt, støtte til idrettslag og vintervedlikehold. Men slike utfordringer må også ses i sammenheng med sterk befolkningsvekst, investeringer, renter, gjeld og generelt press i kommuneøkonomien.

Sosialhjelp øker nasjonalt

På landsbasis har sosialhjelpen økt. SSB peker på flyktningsituasjonen og prisveksten i økonomien som viktige forklaringer på økningen fra 2022. Samtidig har andelen sosialhjelpsmottakere som er innvandrere økt fra 40 prosent i 2015 til 56 prosent i 2024.

Dette er viktige nasjonale tall. Men de beviser ikke at økt innvandrerandel i Lørenskog har ført til en særskilt lokal økning i sosialhjelp.

Kriminalitet: Regional bekymring, ikke enkel innvandringsforklaring

Kriminalitet er et annet spørsmål som ofte trekkes inn i debatten om innvandring og integrering i kommuner.

SSBs kriminalstatistikk over anmeldte lovbrudd registrert av politiet viser at ble det registrert 341.509 anmeldte lovbrudd i 2024 nasjonalt.

På Romerike har politiet uttrykt bekymring for økt ungdomskriminalitet. Aftenposten skrev tidligere i år at ungdomskriminaliteten har økt markant i regionen, særlig innen vold, trusler og narkotikalovbrudd. Politisjef Øyvind Buraas sa til avisen at kriminaliteten er blitt grovere, og at politiet er bekymret.

Men dette er en regional utvikling, ikke dokumentasjon på at Lørenskogs høye innvandrerandel har ført til mer kriminalitet. Enkelthendelser og regionale ungdomsmiljøer kan ikke brukes som bevis for en direkte sammenheng mellom innvandrerandel og kriminalitet.

Et mer nyansert bilde

Tallene viser at Lørenskog har blitt en av landets mest flerkulturelle kommuner. Det gir kommunen oppgaver: flere språk i skolen, større krav til integrering, boligsosiale tiltak og forebyggende arbeid blant barn og unge.

Men gjennomgangen av tilgjengelige nøkkeltall gir ikke støtte til en dramatisk bilde om at høy innvandrerandel i seg selv har gitt Lørenskog særskilte problemer med økonomi eller kriminalitet.

Snarere viser Lørenskog hvordan norske kommuner må håndtere en ny normal: befolkningsvekst, mangfold, høye boligpriser og økte krav til kommunale tjenester.